UKE 42: DÅRLIGE NYHETER PÅ OVERTIDSKONTROLL

Etter å ha gått syv dager over termin, var det i morges på tide med en ny sjekk på sykehuset med jordmor og lege. Alt stod bra til med frøkna i magen bortsett fra at hun var litt slapp og trøtt, så vi måtte komme tilbake på ettermiddagen for en ny runde med CTG – sparketest. Og ettersom den var mer enn bra nok, navlestreng og morkake hadde det fint, og alle verdiene mine var gode fikk jeg dessverre lov å gå gravid en stund til. Det er fælt å si det, men nå som man nærmer seg uke 43 (!) får man jo nesten lyst på dårlige resultater slik at man får igangsettelse. Er det i det hele tatt lov å si, eller blir jeg stemplet som en dårlig mor da? Haha.

Når det er sagt var det ikke bare gode nyheter å få på fødeavdelingen i dag. Det viser seg at sykdommen jeg plukket med meg hjem fra i Egypt i januar har bestemt seg for å bli. Jeg har altså klart å pådra meg den antibiotikaresistente tarmbakterien “shigella” (takk til kokken som hadde tarmbakterier på hendene sine og ikke vasket seg før han tok i maten min) og jeg må leve med den resten av livet. Dette kommer ikke til å påvirke fosteret – heller ikke meg i hverdagen – men jeg kan i tide og utide få mageproblemer, krampeanfall og feber slik jeg opplevde etter Egypt-turen, og senest i forrige uke. Denne bakterien påvirker tarmfloraen min og kan sørge for dårlige opptak av nødvendige næringsstoffer, så jeg må trolig sjekke vitaminer og mineraler i kroppen oftere, og muligens legge om til et mer proteinrikt og plantebasert kosthold – ifølge Dr. Google. Enda godt jeg er på god vei fra før av!

Det mest skremmende med denne “diagnosen” er at den burde vært fanget opp av helsevesenet for lenge siden! Jeg har vært hos fastlege, legevakt og på sykehuset flere ganger det siste halvåret, men ingenting har blitt nevnt annet enn med liten tekst i journalen min. Jeg burde vært informert, men også sykehuset! Jeg har tross alt gått inn og ut der mens jeg kanskje har vært smittsom – hvilket tar meg til det andre som er skremmende: at jeg kan være smittsom for andre på sykehuset med nedsatt immunforsvar, som feks eldre, syke og spedbarn. Derfor blir jeg trolig lagt i isolasjon under fødselen, får enerom på barsel, og må ta en spesiell type prøve før en eventuell innleggelse i fremtiden (dette er det altså prøveresultatet der og da som avgjør). Jeg kjenner jeg har et litt bipolart forhold til denne bakterien akkurat nå. Det er fint at den ikke påvirker barnet mitt, og det er deilig med enerom på barsel, men igjen så er det kjipt å aldri vite når symptomene melder sin ankomst igjen – for GUUUD så vonde de krampene er! Jeg har hatt de i to omganger det siste halvåret, og jeg har strigrått begge gangene. Når jeg fikk de i forrige uke trodde jeg jo at jeg var i fødsel, så det sier vel sitt..

Slik ser jeg altså ut i uke 42 - med heavy makeup og masse vann i beina! De er jo nesten blå?!
4 kommentarer
    1. Uff❤️ 8 dager over tiden er helt sykt tungt! Håpet på alt mulig selv. Gikk 8 dager over med nr 2, da satte heldigvis fødselen igang selv for sykehuset var helt fullt. 7 dager over med førstemann. Håper fødselen din begynner av seg selv inatt ❤️

    2. Altså får en nydelig jente du er,å Være gravid kler deg fabelaktig stå på Aperolen venter på den andre siden😂😂klem og lykke til

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg