WAVE AFTER WAVE

P6130470P6130476P6130472P6130464P6130474P6130492

SECRET LOCATION // WHO’S THAT GIRL?

Starter dagen med et lite bildedryss fra en av turene vi hadde til en kjent surfestrand mens vi filmet tv-showet. Jeg har aldri kjent på styrken til havet slik jeg kjente den denne dagen. Jeg hadde absolutt null kontroll eller makt over hverken havet eller min egen kropp, og jeg lå for det meste på bunnen med vann i ansiktet sand i trusa. Det føltes nesten magisk ut å få et lite øyeblikk med frihet når man var i denne “reality-boblen” alle snakker om. For tro meg, det er en boble. En innesperret boble full av folk og kameraer. Bare det å kunne få en time på et kjøpesenter, et kvarter i havet eller fem minutter i en turistbutikk uten et tv-team på slep lysner opp resten av uken. Er det ikke rart hvor lite som skal til for å glede når du ikke har makt til å glede deg selv?

PLUTSELIG ER VI ALLE BESTEVENNER

I DIDN’T INVITE YOU TO MY BBQ, SO WHY YA’LL UP IN MY GRILL?

Alle som er med i realityprogram må møte hos psykolog. Ikke bare for å godkjenne deg som deltaker, men også for å forberede deg på hva som kommer i tiden etter innspillingen – og spesielt da showet går på lufta. En av tingene han sa, som andre jeg kjenner som har vært med i reality-tv også sier, er at man fort oppdager hvem de falske menneskene rundt seg er. Og etter at jeg slapp nyheten har det kokt over i innboksene i alle sosiale medier og på telefonen. Folk jeg så vidt kjenner spør meg hvilket program det er, selv om de godt vet at jeg ikke kan svare. Alle vil komme på besøk. Alle vil invitere meg på fest og komme i bursdagen min. Alle vil sende meg en melding for å si at de har tenkt på meg, savnet meg og at de er glad i meg. Folk jeg ikke har hatt kontakt med på lenge, og noen jeg ikke engang kjenner. Noen jeg kun har møtt på fylla og som jeg ikke kjenner igjen. Alt på grunn av at jeg er med i et tv-program. Et program jeg ikke har avslørt hva handler om engang.

P6120446

Er det så forbanna kult å være på TV egentlig? For helt ærlig – hvem som helst kan jo søke seg inn for å være med i reality, enten det er Paradise Hotel, Farmen, Robinson eller whatever. Under innspillingen på destinasjonen vi var på kom folk bort å ville ta selfies med oss, bare fordi de vet at vi en gang kommer på tv-skjermen. De aner ikke i hvilket land, på hvilken kanal, eller hvem vi egentlig er. Men jeg blir snart kjendis. Tror de. Det hele er så himla rart. Jeg hadde aldri trodd at alt skulle bli lagt så godt merke til, eller at alt skulle være så åpenbart. Jeg har plutselig flere hundre “bestevenner” som har savnet meg og tenkt på meg og som er glad i meg, men hvorfor hørte aldri noe fra disse “bestevennene” tidligere? Altså.. hvem faen er du egentlig?

WHEN REALITY SLAPS YOU IN THE FACE

Det er sant som de sier. Å spille inn “reality” er ikke veldig real. Det å komme hjem fra dette lange eventyret var mer slitsomt enn jeg noensinne kunne forestilt meg, for det er nå realiteten slår meg i trynet. Jeg har i flere uker både gått og snakket i søvne og tror fortsatt at jeg er omringet av kameraer og mennesker på synk og i regi etter at jeg kom hjem. Jeg kommer meg bare rett og slett ikke til hektene igjen, og det ser ut til å ta lenger tid enn jeg trodde å komme tilbake til gamle rutiner etter syv uker i paradis med oppvartning, sol, basseng, catering og underholdning. Jeg husker ikke hvordan wordpress-systemet på bloggen fungerer. Jeg skjønner ikke den nye Instagram-oppdateringen. På jobb er alt kaos, for vi har selvfølgelig fått masse nye systemer i månedene jeg har vært borte. Altså.. Jeg husket omtrent ikke hvor de ulike bokstavene på tastaturet på telefonen var. Og jeg som var en racer på blogg og sosiale medier?

P6300330

Jeans fra Gina tricot // Body fra HM

Bare det å kjøre bil, handle mat, planlegge ukedagene, få tid til alle som har savnet meg i tillegg til å holde huset rent og underholde hunder med tur og kjærlighet er en utfordring i seg selv. Altså helt vanlige, hverdagslige ting som jeg har drevet med i årevis. Hvorfor er det plutselig så hardt? Burde det ikke vært enklere etter en såpass lang “ferie”? Hodet er helt mindfucked. Jeg lever i en boble ingen andre enn de andre i showet kan sette seg inn i. Ingen hjemme forstår hvor sliten jeg faktisk er – både psykisk og fysisk. Jeg har ennå ikke laget en middag siden jeg kom hjem. Maten i kjøleskapet rekker vel omtrent å gå ut på dato før jeg i det hele tatt husker å åpne kjøleskapsdøren for å se hva som er på innsiden. Just-eat ble plutselig så lettvint – selv for en med kokkeutdanning. Vaskemaskinen jeg satt på for et par dager siden henger fortsatt på snora. Kofferten står fortsatt i gangen. Jeg bare orker ikke.

Og det verste er vel at alle krever en liten bit av Benedicte i dagene som kommer. For jeg forstår jo at folk har savnet meg og lurer på hvordan jeg har hatt det. (Selvom jeg ikke har lov til å fortelle en dritt..) Jeg har jo selvfølgelig savnet alle sammen like mye – om ikke mer, men folk ser ikke ut til å forstå at jeg også har levd med mennesker og kameraer over meg 24/7 i såpass mange uker at det siste jeg egentlig vil er å se andre mennesker. Telefonen har hundre tapte anrop, messenger er full av meldinger og jeg orker ikke åpne snaps i fare for at det følger et spørsmål som krever et svar. Og folk er skuffet fordi de ikke forstår. Alle vil ha besøk. Alle vil ha en telefonsamtale. Alle vil ha svar. Og svar kommer. Når jeg er litt mindre sliten.

YOU HAVEN’T SEEN THE LAST OF ME

God morgen, og god sommer! ♥ Jeg er tilbake etter syv uker ferie fra blogg – og sosiale medier, og det har vært grusomt og ikke ha kontakt med omverdenen! Dessverre får jeg ikke lov å røpe noe om produksjonen eller TV-programmet jeg har vært med i annet enn at det kommer på TV til høsten. Jeg har kost meg i utlandet med en herlig gjeng, morsomt crew og en fantastisk produksjon, og kunne ikke vært mer happy over valget jeg tok da jeg bestemte meg for å bli med! Jeg har oppnådd såå mye de siste ukene, og jeg gleder meg til å dele hendelsene med dere episode etter episode utover høsten. Jeg kan røpe at det blir MYE Benedicte fremover, så hold dere oppdatert på blogg og @haugaard91. Bloggingen vil foregå som normalt fremover, og jeg har masse spennende å dele med dere – blant annet et par kule konkurranser som er perfekt til skolestart! Hvordan har dere hatt det mens jeg har vært borte? Er det noen av dere som klarer å gjette hva jeg har gjort – og hvor? 😉

P6300091

Denne surf-chick bikinien lanseres forresten hvert øyeblikk. Jeg oppdaterer dere når dere kan klikke den hjem ♥

NÅ BLIR ROSABLOGGEREN TV-KJENDIS

La oss ta et minutt og le litt av dette.

P4240009

Jeg har nemlig takket ja til å bli med i et fantastisk TV-konsept, og jeg flyr i natt med en hel gjeng til et ukjent land hvor vi skal spille inn materiale som kommer rullende over skjermene deres hjemme i stua til høsten. Det blir et fantastisk eventyr som kan endre mye i livet mitt om jeg spiller kortene riktig, men jeg har dessverre ikke lov å fortelle mer enn det. Alt jeg kan si er at det lønner seg å følge med meg i fremtiden, for dette blir KAOS! Blogg og sosiale medier legges derfor på is i noen uker, men jeg kommer sterkere tilbake enn noensinne. Vi blogges senere i sommer!

LIK MEG PÅ FACEBOOK // FØLG MEG PÅ FACEBOOK // @ HAUGAARD91 PÅ SNAPCHAT OG INSTAGRAM

Au revoir ♥

DET ER EN SKAM

IMG_0463

Jeg må fortelle dere noe. Noe som gjør vondt å innrømme som journalist og blogger. Jeg har ennå ikke sett en episode av SKAM. Jeg aner ikke hvem William og Noora er. Jeg skjønner ikke hvorfor William ikke har svart, og jeg aner ikke hva han skal svare på. Ifølge P3 så er William i London, og jeg aner ikke hva han gjør der eller hvorfor hele Norge bryr seg. Det eneste jeg vet er at harwilliamsvart.no er en reell side, og jeg fatter ikke hva som kan engasjere en hel nasjon noe så inni granskauen mye at vi bryr oss mer om to tenåringer basert på en manusforfatters friksjon, enn hva som står i avisene. For det er ve friksjon, eller? Jeg vet jo ikke det engang! Hva har jeg gått glipp av? Er SKAM så jævlig spennende at jeg er nødt til å benke meg fast i sofaen med popcorn, sjokomelk og lommetørkle, eller er det liksom greit å la vær? Overlever jeg uten, eller blir jeg hu kjedelige på kontoret eller i vennegjengen som ikke har noe å tilføye gruppediskusjonen? Altsååå…

I O A N N A – K O U R B E L A

13227260_1012074192210596_2409186041608342481_ocollage13247673_1014434228641259_6770506520268851674_o

Hei dere! Åh, for en dag jeg hadde i Oslo i går. Den bestod av tolv timer med sponsormøter, undertøys-fitting hos Change, cafebesøk med gode venner fra Sørlandet og et lite frisørbesøk for å kure det tørre håret mitt. Jeg fikk også med meg en herlig haug med mine favorittprodukter fra Tigi og Fudge som jeg kommer til å få bruk for i månedene som kommer! Det er ingen hemmelighet at sol og saltvann sliter på håret – selv om jeg elsker saltvannslooken og de solkyssede, naturlige balayage-lengdene man ender opp med – spesielt i panneregionen.

Mens jeg var i Oslo besøkte jeg herlige Jannicke som jobber for Torunn og Svein i Ioanna Kourbelas nye pop-up store på Aker Brygge. Jeg har samarbeidet med Ioanna Kourbela siden i fjor sommer og gikk blant annet catwalk for de i Asker i november, og elsker virkelig alle plaggene deres! De er sydd med formfulle kvinner i bakhodet, og alt sitter som et skudd dersom du har pupper, rumpe og lår. Designet er gresk, og flagshipbutikken deres er på Tjøme utenfor Tønsberg om man skulle ønske å ta en titt på flere av kolleksjonene. Butikken deres på Aker Brygge blir stående ut juni, så dere har fortsatt god tid til å sjekke den ut! Selv endte jeg opp med en nydelig, eksklusiv jumpsuit i nydelige, beige toner med heklede blonder og innsvinget midje. Den er fantastisk!

D I C K P I C S

Kjære alle dere gutter og menn med utovertiss som er så stolt over utstyret deres at dere må slenge den i trynet vårt via telefonskjermen uten forvarsel: denne er til dere. Dere som tror dere har så flott kjønnsorgan at dere føler for å dele det med alle oss heldige jenter som skvetter, skriker, søler ut kaffekoppen og skjemmes når vi åpner snappen eller innboksmeldingen i offentligheten. Hva faen tenker dere med?

Jeg har lyst til å forske litt oppi hodet på menn som sender penisbilder. Spesielt dere som ikke kan skylde på pubertet, testosteron og hormoner i sving, for det er både greit og normalt og gjøre dumme ting når man tenker med feil hode for første gang. Men til dere andre: hva er intensjonen deres? Hva ønsker dere egentlig å oppnå ved å sende et bilde av “finstasen” deres til et menneske av det andre kjønn som dere ikke har noen relasjon til annet enn via Tinder eller andre sosiale medier? Tror dere vi blir ville, våte og kåte av å se den halvkramme, skeive, nuppete, rosa hudklumpen som popper opp på skjermen? Forventer dere at vi skal be om adressen deres og komme på besøk, eller kanskje bli med på en kjapp en i baksetet på Audien din om du svinger innom? Altså hva tror dere skal skje?

P2106896

Det som skjer er at vi fjerner bildet så fort som mulig. Hvorfor? Fordi det mannlige kjønnsorganet er ekkelt – om det ikke er din kjæres, vel og merke. Det kvinnelige også, forsåvidt. Kjønnsorganer er ikke kunst! Pupper og rumpe kan til tider være pent å se på, men en tiss er ikke noe å rope hurra for. Det andre vi gjør er å ta skjermbilde. Og om vi tar et skjermbilde så er det ikke fordi du er så velutstyrt og flott – det er for å latterliggjøre deg på neste jentekveld og spre ordet så alle vet hva slags svin du er.

Og når dere først skal gjøre dette ekle stuntet som skremmer kvinnemennesker i hele landet.. hva faen tenker dere på når dere tar frem kameraet? Hvor mange uflatterende vinkler går det an å finne?! Og hva med å barbere seg eller trimme litt, eller hvert fall legge den rett eller gjøre et forsøk på å få den til å se litt bedre ut enn det stakkars utgangspunktet? Fy faen så hardt jeg har ledd. Dere er jo helt sinnssyke i hodet hele gjengen.