HVORFOR DU FØLER DEG ENSOM, OG HVORDAN DU UNNGÅR DET

Høytidene er for mange de vanskeligste periodene å komme seg gjennom, spesielt dersom man føler deg ensom. Og det verste for mange unge er å gå inn på telefonen å se på delte bilder og videoer av vennegjenger som skåler og koser seg i hverandres selskap. Med telefonen er alt så tilgjengelig – også for de som ikke blir inkludert.

Sankthansfeiringer med skalldyr og hvitvin på hytta ved sjøen. Påskeaften med lammelår, brettspill og rødvin i Geilo. Afterski og dansing på bordene på Stavkroa i Hemsedal. Guttastemning i karaoketaxien på vei til julebordet. Nyttårsfestene med kjoler og dress, kalkun og champagne. Og i dette tilfellet: store jentegjenger i bunad på 17. mai.

En av mine beste venninner skrev et innlegg om nettopp det med ensomhet i høytider forrige uke, og det fikk meg til å tenke på noe jeg har hatt lyst til å skrive lenge. Både fordi jeg har kjent på følelsen selv da jeg var yngre, men også fordi jeg kom over det da jeg innså hva det i mange tilfeller dreier seg om.

Jeg tror rett og slett ikke unge voksne er forberedt på livet som møter de etter 13 års skolegang. Mange unge tror at fellesskapet som oppstår i en skoleklasse eller på en russebuss skal vare for alltid, og får et sjokk når de innser at alt er over når den siste skoleferien nærmer seg. Vi må slutte å innbille oss at den gjengen vi var på russebuss med skal møtes flere ganger i året under høytidene for en ny runde russefeiring. Du vet, du og dine 25 nærmeste. Men hvem av oss har egentlig 25 gode venner? 25 nære venner? 25 mennesker vi liker godt? Eller 25 venner i det hele tatt?

Det er normalt å kjenne på ensomhet, men det er ikke normalt å ha en så stor vennegjeng i voksen alder. Jeg kjenner ingen som har den vennegjengen mange utgir seg for å ha i sosiale medier. Ingen regel uten unntak, for noen har selvfølgelig det samholdet flere år ut i voksenlivet, men de aller fleste av oss har 3-4 gode venner. Og kjærestene og vennene deres igjen.

Ta meg som et eksempel. I går la jeg ut stories på Snapchat og Instagram med masse folk, drikke, mat, musikk, skåling, liv og røre. Og det kunne sikkert for mange se ut som jeg hadde den gjengen å feire nasjonaldagen med. Sannheten er at jeg et par dager i forveien ikke hadde en eneste plan for 17. mai. Jeg visste ikke hvilken by vi skulle feire i engang. Og ombord i båten, når vi først bestemte oss for å feire der, hadde jeg EN venninne. Og kjæresten hennes. Og kjæresten min. Og datteren min, faren min, moren min og stemoren min. Og en kompis av en kompis, som jeg egentlig ikke kjenner. Og en mann vi aldri hadde møtt før, som vi tilfeldigvis inviterte med inn i båten for å være hyggelige – fordi han var alene.

Og vi fikk det hyggelig. Fordi vi tok et aktivt valg om å gå ut døra og samle alt mulig av folk som ikke hadde andre planer, eller var invitert noe annet sted. De fleste gjengene du ser i sosiale medier finner hverandre ved å gå ut døra. Og ved å velge å bli hjemme fordi du ikke er invitert noen plass bestemmer du deg for å være alene. De som går ut finner hverandre – og dermed blir de store “venners venner” festene du ser så mye av i sosiale medier til. Det kan se ut som de er en svær vennegjeng som kjenner hverandre og er glade i hverandre, kan jeg garantere deg at mange av de aldri har møttes før.

Tenk litt på det neste gang du åpner en story og føler deg ensom fordi du ikke er en del av en vennegjeng på 25 ♥

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg