HVORDAN VITE AT RUMPA ER SPONSET?

Blogginnlegget mitt fra i går har tatt helt av, og i dag har jeg fått meldinger og blitt nedringt fra alle kanter. Folk har spørsmål. Noen roser meg for å ta opp problemet som aldri ser ut til å forsvinne. Noen kritiserer meg for å kalle det spons når jeg umulig kan vite om det er sant. Og sannheten er at jeg ikke vet om rumpeoperasjonen er sponset, fordi innleggene ikke er merket med reklame. Med mangelen på reklamemerking eller om den er sponset er ikke hovedproblemet – ei heller operasjonen i seg selv. Problemet er å i det hele tatt markedsføre en operasjon som får andre til å føle seg usikker, og en bedrift som lever av menneskers dårlige selvbilde. Problemet er å rosemale operasjoner som en enkel vei til bedre selvtillit og reklamere for en bedrift som er kjent for å være useriøs, og operere på “rullebånd”.

Og helt ærlig, hvis rumpa ikke er sponset, hvorfor skrike så høyt? Med tags, stories og før- og etterbilder? 

Den nyopererte hevder hun har ønsket seg ny rumpe i fem år, men nevner aldri at grunnen til at det tok tid å få operasjonen er fordi hun har spart penger til den. Så hvorfor operere akkurat nå – hos et sykehus som er kjent for å lokke norske influensere til Tyrkia via innboksen på Instagram? Den opererte har heller ikke tatt implantater, men forstørret med eget fett. Og fra min synsvinkel er ikke forskjellen stor nok til at resultatet ikke kunne vært trent opp på treningsstudio i løpet av fem år – hvis sannheten er at hun har vært misfornøyd såpass lenge, og ikke at hun har hoppet på et innboks-tilbud på Instagram.

Brazilian buttlift til 50.000 kroner og en mammarumpe bygget opp av squats, sofa og karbohydrater. Ser ikke så stor forskjell jeg ass.


Denne høsten lanserte som sagt FIM nye retningslinjer for influensermarkedsføring. Dette står skrevet på deres nettside:

1. Influencermarkedsføring av visse varer og tjenester med budskap som kan føre til misnøye med kropp eller utseende hos barn og unge voksne skal unngås (✓)

3. Ved vurderingen av om influencer markedsføringen kan føre til misnøye med kropp eller utseende hos barn og unge voksne (✓) og derved vil stride mot punkt 1, skal det foretas en helhetsvurdering hvor det blant annet skal legges vekt på:

a) Type vare eller tjeneste, samt assosiasjoner knyttet til den aktuelle merkevaren (✓)

b) I hvilken grad varen/tjenesten som markedsføres er egnet til å skape kroppspress og/eller utseendemisnøye blant barn og unge voksne (✓)

c) I hvor stor grad influenceren appellerer særlig til barn og unge voksne. Ved denne vurderingen legges det vekt på dokumentert eller sannsynliggjort aldersfordeling på de faktiske følgerne. Dersom det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at en stor gruppe under 18 år påvirkes skal det foretas en særskilt streng vurdering (✓)

d) Influencerens alder.

e) Influencerens generelle profil og om denne generelle profilen er egnet til å skape kroppspress og/eller utseendemisnøye blant barn og unge voksne (✓)

f) Om det er benyttet språk, bilder eller andre virkemidler som er særlig egnet til å skape kroppspress og/eller utseendemisnøye blant barn og unge voksne (✓)

g) Om markedsføringen er satt inn i en kontekst som er særlig er egnet til å skape kroppspress og/eller utseendemisnøye blant barn og unge voksne (✓)

4.  Influencere skal:

a) ikke markedsføre eller promotere varer og tjenester i strid med disse retningslinjene.

b) ikke bidra til å spre uriktige eller udokumenterte påstander om kropp og helse i influencermarkedsføring. Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om varer og tjenesters egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres i tråd med gjeldende regler for markedsføring. Dokumentasjon skal finnes på annonsørens hånd på markedsføringstidspunktet.

c) merke eller gjøre oppmerksom på manipulerte bilder som skaper et uriktig inntrykk av utseende eller kroppsfasong.

Kirurgiske inngrep
Som definert i forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep § 3 må «kirurgiske inngrep» presiseres da forskriften tolkes ulikt av aktørene i markedet. Forskriften definerer inngrep som kosmetisk «når det avgjørende hensynet for å utføre inngrepet er av kosmetisk karakter og ikke av medisinsk karakter» og omfatter kirurgiske inngrep, behandling med laser, sprøyter og kanyler for utsuging, eller deponering/implantasjon. I tillegg bør behandlinger som grenser tett opp mot disse og som i praksis ikke skiller seg betydelig fra definisjonen i forskriften, tas med – fordi intensjonen er utelukkende kosmetisk. Se eksempler under:

a) Inngrep utført med skalpell, som for eksempel brystoperasjoner, fjerning av overflødig hud, innsettelse av implantater, kosmetiske neseoperasjoner, ansiktsløft, øyelokkoperasjoner og lignende plastikkirurgiske inngrep (✓)

b) I tillegg skal plastikkirurgiske inngrep som utføres med for eksempel fettsuging og fettransplantasjon omfattes (✓)


Uavhengig om den opererte har fått bakdelen sin sponset, så er det ingen tvil om at dette er markedsføring og promotering av en plastisk operasjon og et “sykehus” i Istanbul. Den opererte snakker om egen misnøye, og anbefaler ovenfor sitt unge publikum (PH-deltakeres målgruppe er som regel fra 13-24 år) en operasjon som skal gi henne bedre selvbilde.

På Instagram-story sier hun at hun gleder seg til operasjonen og å besøke sykehuset, og hun lover å ta med følgerne sine gjennom sin operasjonsreise ved å gi de hyppige oppdateringer fra sykehuset på sosiale medier og vise de resultatet. Hun svarer offentlig på spørsmål om hvor smertefull operasjonen er, hvilke områder hun har fettsugd og at hun gjør det for å få en “finere figur”. Hun lover også å publisere en video med svar på alle spørsmål når hun kommer hjem fra Istanbul.

Hvis ikke dette burde bli slått ned på, så vet ikke jeg. Alt jeg vet er at jeg er mor til en datter som en dag skal vokse opp i dette sinnssyke samfunnet vi har skapt, og at jeg kanskje skyter litt ekstra hardt fra hofta nettopp på grunn av det. Hva tenker dere?

LES OGSÅ: Brazilian buttlift VS. karbohydrater

2 kommentarer
    1. Helt forferdelig at disse kvinnene går fram som forbilder for så mange unge jenter. Som 17 og 18 åring var jeg ekstremt sårbar. Jeg trodde at man måtte se sånn eller sånn ut for å være sexy og for å føle seg vel. Som 23 åring tenker jeg helt motsatt. Men det er trist å vite at det er unge jenter der ute som faktisk blir veldig påvirket av dette og som føler seg mindre verdt fordi de ikke tar en perfekt rumpe fra Istanbul.

      Jeg ønsker meg veldig gjerne en jente når jeg skal få barn, og jeg håper ikke at hun tror at hun er mindre verdt fordi rumpa hennes er naturlig.

      1. Takk for kommentar! Jeg er så enig med deg. Og du aner ikke hvor skummelt det er å være mor til en datter når man ser utviklingen i samfunnet.. Man får lyst til å pakke ned hele modemet og flytte til vidda!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg