HAN BLIR TILTALT – JEG BLIR LATTERLIGGJORT

HER KAN DU LESE DEG OPP PÅ SAKEN

I august i fjor ble jeg utsatt for et overfall i mitt eget nabolag som skulle rokke opp ned på hverdagen min. På vei hjem fra en festival i min egen trygge, lille bygd ble jeg overfalt av en jevnaldrende mann som viste seg å være naboen min. Jeg hadde hilst på han daglig i flere måneder – han bodde jo tross alt to hus unna, og det er vel vanlig folkeskikk å nikke til naboene ved postkassa? Denne kvelden tok han høfligheten min som en invitasjon, og i Svelviks mørklagte gater ble jeg utsatt for et alvorlig seksuelt ladet overtramp som endte i anmeldelse – og en stor sak mot politiet i sør-øst som senere havnet i utallige medier. At jeg valgte å trosse min egen frykt for hevn og lot vær å tie om hans overtramp og politiets oppførsel sendte meg rett i finalen i Plan Internationals “jenteprisen” og kategorien “årets sterke mening” i Vixen Influencer Awards. Jeg nektet å bli oversett av politiet, jeg nektet å bli en del av alle mørketallene og statistikken, og oppfordret andre jenter til å anmelde – og åpne seg om sine historier. Og når man åpner seg slik risikerer man å få hets. Man risikerer å ikke bli trodd. Man risikerer rett og slett å drite seg ut. Men det var en risk jeg tok.

Da jeg satt i avhør på mitt eget soverom etter hendelsen innså jeg at dette aldri kom til å gå min vei. Hvorfor anmelder jeg egentlig det her? Ressursene de satt inn var latterlig få, og det jeg ikke visste der og da var at jeg måtte gjøre hele etterforskningen selv, foruten DNA-testingen av undertøyet mitt, naturligvis. Jeg fikk en melding i innboksen min på Facebook om at denne mannen hadde stalket en jente som jobbet på en restaurant i nabolaget her. Jeg fikk kontaktinformasjonen hennes, og ga den videre til politiet. Ingenting skjedde. Jeg fikk også vite at det hadde vært et liknende overfall under den samme festivalen, samme kveld, og at beskrivelsene av gjerningsmannen der matchet gjerningsmannen min. Ble det tatt videre? Nei. Jeg fikk også vite at den samme mannen trolig hadde overfalt en voksen kvinne i Drammen, men heller ikke her ble det gjort noen videre etterforskning.

Nylig mottok jeg et brev fra politiet i sør-øst om at mannen faktisk blir tiltalt – overraskende nok. Han ble siktet for voldtektsforsøk den natten, men fordi politiet ikke helt kan vite hva hans intensjoner var og hvor langt han hadde tenkt til å gå (!?) så nedjusterte de tiltalen til §297 – seksuell handling uten samtykke. Det i seg selv bør være nok til å få en straff, men ifølge bistandsadvokaten min, som jeg ikke lenger har krav på ifølge den nye tiltalen, risikerer han kun et lite klapp på hånda og kanskje en bot.

Advokaten min serverte dette eksempelet på hvorfor tiltalen var nedjustert: “Se for deg en mann som er på vei opp en stige utenfor et fremmed hus. Er det et innbruddsforsøk, eller skal han bare kikke? Har han med seg håndbrekk, eller ikke?”. Da lurer jeg på hva som egentlig kvalifiseres som et voldtektsforsøk. Må han bli tatt på fersken av politiet mens pikken er ute og kondomen på, eller kan det hende han bare ville kikke da også? Eller som han selv påstår, at han inviterte meg på kaffe?

Nedjusteringen av tiltalen betyr at jeg må møte opp i en rettssak om to måneder uten krav på rettshjelp i form av bistandsadvokat, vel vitende om at han ikke får en passende straff, og at jeg kommer til å føle meg urettferdig behandlet og latterliggjort. Med den nye tiltalen har jeg heller ikke krav på erstatning, med mindre psykologen min sier jeg har en diagnose i form av angst eller PTSD, hvilket jeg sikkert har, men som jeg ikke ønsker skal følge meg på papiret resten av livet. Vet du hva som skjer hvis du får dette “stempelet” i legejournalen din? Du mister retten på uføreforsikring! Og usle 10.000 kroner i erstatning for å ha blitt overfalt er ikke verdt sjansen på å miste alt jeg har dersom jeg eksempelvis en dag skulle havne i rullestol etter en bilulykke.

Vi blir bedt om å anmelde, men anmeldelsene havner på bordet til overarbeidede tjenestemenn som ikke har tid til å ta tak i sakene. Sakene henlegges og havner i en statistikkrapport som aldri blir tatt på alvor. Advokater permitteres og avskjediges fordi det er mangel på innkommende rettsoppdrag fra politiet, og sentralisering, besparing og nedbemanning trumfer innbyggernes sikkerhet. Innbyggerne må tydeligvis rope høyt, kontakte media, henge opp lapper på politihuset og gjøre etterforskningen selv – ellers blir det ingen rettssak i det hele tatt. Er det slik vi skal ha det i verdens beste og rikeste land?

LES BLOGGINNLEGGENE HER:
RETTFERDIGHETEN SKAL SEIRE // MØRKETALLENES HISTORIER // DETTE ER IKKE EN RASEKAMP // SEKS SMÅ SEIERE

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg