EKSPONERING AV BARN I SOSIALE MEDIER

Dette har jeg bevisst valgt å la vær å kommentere rett og slett fordi jeg fortsatt ikke vet hva som føles riktig for vår familie, eller hva den «gylne middelvei» er for oss når det kommer til å legge ut bilder av vår kommende datter i sosiale medier. Det er likevel et par ting jeg vet, og det er at jeg må stole på at mammahjertet og morsinstinktet vet best. Det er jo det vi blir lært alle sammen – helt fra vi blir gravide. «Ikke hør på alle andre – du vet best selv».

Ja, det er et sosialt eksperiment å dele bilder av barn på nettet, men dette sosiale eksperimentet er vi alle en del av, voksne som barn. Det er fortsatt ingen som vet hvordan fremtiden til bloggerne, podcasterne og influenserne – altså utleveringsgenerasjonen – blir om 20-30 år. Ei heller barna våre. Kanskje sitter vi der med skjegget i postkassa hele gjengen, ellers så er det som jeg tror, normalt å ha en relativt bred CV på nettet.

Grunnen til at jeg kaster meg inn i diskusjonen nå, er fordi jeg i går hørte en debatt der «instamammaene» ble kritisert for å ha delt altfor mye allerede fra begynnelsen av. Den ene parten mente ultralydbilder og bilder av en gravid mage var for mye, og at gravide kvinner er for åpne og ærlige om hvordan de føler seg i svangerskapet – og her reagerer selvfølgelig jeg. For på hvilken måte kan et sort/hvitt bilde av et foster, en kulemage, eller en tekst som bidrar til åpenhet skade det ufødte barnet? Hvordan kan du påstå at du er FOR åpenhet, men imot åpenhet i svangerskapet? Er det ikke viktig at man lærer om de forskjellige følelsene og situasjonene som kan oppstå mens man går gravid? «Hva hvis ungen leser denne teksten om svangerskapsdepresjonen din om 10 år og føler seg uønsket». Forhåpentligvis har barnet ditt nok av spennende ting å drive med enn å stalke sine foreldres internetthistorie. Og om de i verste fall gjør det, så har du isåfall en glimrende mulighet til å kunne lære barnet ditt om hvordan kropp, hjerne og hormoner fungerer.

Jeg vet at jeg ikke kommer til å legge ut sjenerende bilder av bæsj, tiss og søl ved middagsbordet, eller bilder som viser nakenhet eller for mye hud. Jeg kommer heller ikke til å dele sårbar informasjon om barnehage, skole eller hvor datteren vår befinner seg til enhver tid. Jeg kommer heller ikke til å dele historier om sykdom og pottetrening, eller stories der jeg dummer ut eller gjør narr av ungen min.

Jeg vil heller ikke bruke barnet mitt som en levende reklameplakat for kjappe penger eller billige sponsorpakker. Jeg har faktisk råd til å handle klær og leker til min egen familie, ellers hadde jeg ikke skaffet meg en. Om det skjer at jeg blir tilbudt et større samarbeid tas det eventuelt opp til diskusjon i familien, og alle pengene vil isåfall gå til barnets konto – ikke min. Jeg skal IKKE leve AV barnet mitt.

Jeg liker @jankapolliani som ikke deler noe som helst. Jeg liker @kristingjelsvik som deler litt. Jeg liker @carolinebergeriksen som deler mer. Men jeg liker også @saraaemiliee og @monica.nyhus som deler mye. Og jeg liker de alle, selv om de praktiserer morsrollen på nettet HELT forskjellig. Jeg liker disse mammaene mye bedre enn jeg liker mammapolitiet. For hva er egentlig mest usjarmerende: en mor som deler et par bilder av barnet sitt på Instagram, eller en mor som bruker all tiden sin på å hetse de som gjør det? Hva tenker du?

2 kommentarer
    1. Helt enig med alt du skriver her! Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal bry seg om hva andre velger å gjøre. Jeg vil tro de aller fleste foreldre gjør det de føler er best for sine barn, uansett om det måtte være å ikke dele noen ting, eller å dele masse. Jeg syntes også det er til stor hjelp å se at andre tør å dele de tingene som også er vanskelig med å være foreldre. Å de som måtte mene at man ikke kan føle seg dritt, være lei, eller dele ting de misliker med å være mamma eller pappa kan trøkke i seg en bolle. Hvis alle skal fremstille morsrollen/farsrollen som bare fantastisk og lett og morsomt og uproblematisk, så kommer jo folk til å tro det er noe alvorlig galt når de opplever realiteten, som ja er fantastisk og morsom, men også til tider drit tøft. Og don’t even get med startet on hvor ræva det er å være gravid. Jeg er så takknemlig for at jeg kan få barn, elsker babyen min og koser meg. Men mye er kjipt også, og vondt, og tungt og ubehagelig, og om jeg vil uttrykke det, så gjør jeg det. Folk må få kunne gjøre som de selv føler for og dele det de selv føler for uten at andre med andre meninger skal rive de ned og si de gjør feil. For det er virkelig ingen fasit på foreldrerollen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg