NYTT PÅ BARNEROMMET

Reklame | Minikids.no

Leah er riktignok bare seks uker gammel, men min nye favoritthobby har helt klart blitt barnerom og barneinteriør, og da passer det perfekt at jeg har fått med meg Minikids.no på laget! I løpet av sommeren har det skjedd store endringer på rommet hennes, og selv om hun ikke kommer til å bruke hverken rommet, lekene eller interiøret med det første så synes jeg det er fint at rommet hennes står klart. Og det gjør det nå! Planen er å lage en oppdatert house-tour video i løpet av sensommeren, og der får dere se hele rommet.

SE ALLE PUTTEKASSER HER

Jeg er ikke veldig glad i retrodesign på interiør, men når det kommer til barnerom, og spesielt leker, liker jeg det veldig godt. For eksempel denne søte puttekassa i treverk fra Liewood (jeg var solgt da jeg så panda-motiver – det er en intern greie. Jeg elsker pandaer!) og stabletårnet nedenfor. Fortsatt en stund til hun kommer til å bruke disse, men de står såå fint fremme på hyllene!

STABLETÅRN HER

LEKETELT HER

Også over til mammas favoritt, som jeg sikkert kommer til å stjele den dagen hun eventuelt blir lei av det, gulvteppet fra Lorena Canals! Dette finnes i flere farger, men jeg trives som sagt best i komfortsonen når det kommer til barneinteriør og valgte derfor dette i offwhite. Samboeren min syns det var så fint at han trodde det skulle være i stua da pakken kom, haha. Jeg elsker det! Det er fint for øyet, minner meg om favorittdesignet mitt fra Arne Jacobsen, og er i tillegg lærerikt for små hjerner som vil lære seg alfabetet ♥

SE ALLE GULVTEPPER HER

MAMMAKROPPEN UFILTRERT

Den siste tiden har jeg fått mange kommentarer på at jeg ser så bra ut etter fødsel, så jeg tenkte det var på tide å skrive litt om nettopp det. Noen går mye opp i vekt, men unngår strekkmerker. Andre går omtrent ikke opp i vekt, men får mange hormonelle strekkmerker. Noen får mye vann og hevelser i kroppen, andre får ingenting. Noen mager blir store, andre er nærmest usynlige. Og det fine er at alt er like normalt! I noens øyne har jeg kanskje «hoppet tilbake til min normale kropp», men jeg kan love dere at det ikke er tilfellet – ikke tro jeg slapp unna! Jeg gikk kanskje ikke opp så mye i vekt under svangerskapet, men vekt er ikke alt!

1. Jeg tapte masse muskelmasse på grunn av tidlig bekkenløsning og lite bevegelighet! 2. Magen er (naturligvis) slappere, men det er også lårene. 3. Rumpa mi har blitt vesentlig mindre spretten. 4. Ryggpuppene har fått et par nye kompiser. 5. Navelen min ser ut som logoen til HydroTexaco. 6. Jeg har blitt velsignet med nye tigerstriper. Og ikke nok med det! Håret er slitt og konstant fett, og kvisene har meldt sin ankomst for fullt. De gode nyhetene? Jeg har fått verdens fineste datter! Kroppen min har laget et nytt menneske!

Nå går jeg inn i barseluke seks, og jeg kan endelig begynne å trene igjen. Men ikke tro jeg skal presse kroppen min. Den har gått gjennom nok for en stund! Jeg skal trene pilates for å bygge opp kjernemuskulaturen. Jeg skal svømme for å reparere bekkenproblemene som dessverre fortsatt plager meg. Jeg skal praktisere yoga for å styrke hodet i denne kaotiske perioden. Jeg skal trille turer for å lufte hunder og barn. Mer trengs ikke – mer hokus pokus er det ikke. Ikke stress. Nyt barseltiden, og sett pris på kroppen din. Forsøk å aksepter, men ikke føl at du er nødt til å elske. Gjør de endringene du føler for, men aldri føl skam. Gå rundt i undertøy og bikini og vis frem MAMMAKROPPEN din stolt, for de «deilige» kidsa på stranda ain’t got shit on you 💪🏼

HUN HAR FÅTT NAVN!

Endelig, si! Det tok tre uker før du fikk navn, og enda en uke før det føltes riktig. Herregud, som dere har mast på meg om navn, haha! Det er tydeligvis ikke normalt for andre å vente tre uker med å bestemme seg, men i forhold til min familie har vi vært raske. Fetteren og kusinen min fikk ikke navn før de fikk beskjed fra staten om å bestemme seg, og selv fikk jeg tre navn fordi de ikke klarte å bestemme seg. Hvem døper datteren sin Benedicte Charlotte Isabell? Funfact: jeg fjernet Charlotte da jeg fylte 18. Pappa ville at du skulle hete Julie eller Andrea, og jeg ville at du skulle hete Olivia. Det eneste navnet vi klarte å bli enige om, var navnet du fikk. Om du får noe mellomnavn vet vi ikke ennå, for vi er ikke helt enige på det planet heller! Leah, vi gleder oss til resten av livet med deg ♥

DET FJERDE TRIMESTERET HANDLER OM Å OVERLEVE

God fredag, solstråler! Her startet dagen klokken seks med full pupp – bokstavelig talt – og en veldig sliten mamma. Som jeg skrev i går så var jeg jo på Wamklinikken for å fikse både det ene og det andre, men den planlagte spadagen ble ikke så avslappende som forventet. Jeg fikk hudpleie og fotpleie (og godt var det!) men dagen ble på langt nær avsluttet i samme modus. Etter å ha kastet i meg en salat på Brask & Bramm i Drammen mellom amming og bleieskift, endte turen opp på strandpromenaden og en rask tur innom Rusta før vi dro hjem. Dette var nok til å overstimulere den lille hjernen som befinner seg midt i et utviklingstrinn.

Da vi kom hjem hadde jeg nemlig tidenes kamp om å få tid til å spise og drikke. For det har seg slik at melkeproduksjonen trenger hjelp, og uten mat og drikke duger puppen ikke. Det har seg også slik at denne lille frøkna har blitt et mammadalt klistremerke etter at pappaen dro på sjøen, så jeg er nødt til å bysse og bære henne overalt i huset. Planen var å spise asiatisk salat med andefilet i dag. Vel, det ble frossenpizza. Kan dere se for dere å steke en pizza, ta den ut av ovnen og skjære den opp med en hånd mens baby sitter på armen? Eller å åpne en 1,5 liters flaske Farris med en hånd? Jeg har nemlig fått beskjed av legen om å drikke Farris på grunn av blodtrykksfall, men det går jo ikke med en hånd. Så løsningen, etter å ha grått litt i sult og frustrasjon på FaceTime til kjæresten, ble å kjøpe et bæresjal. Vi landet på Caboo Close – noen som har erfaringer med denne? Jeg krysser fingrene for at det blir akseptert!

I dag er stemningen en helt annen. Hun ligger i den elektriske vippestolen, hører på spansk musikk og leker og pludrer mens jeg får jobbet litt i mailboksen og spist en solid frokost. Jeg fikk i tillegg verdens fineste smil på sengekanten i dag tidlig, og det gjør det hele verdt det. Likevel er det ingen tvil om at det fjerde trimesteret (som de så fint kaller de tre første levemånedene) handler om å overleve. Huset ser bombet ut, trilletur med babyen blir prioritert over turer med hundene, jeg går med ammehår i dott og har melkeflekker på ALT jeg eier av klær og sengetøy. I dag la jeg i tillegg merke til at alle plantene vi eier holdt på å visne, så jeg kjappet meg ut og rundt for å vanne alt – FØR FROKOST! Det er risikosport, ettersom jeg aldri vet om jeg får spist. Haha! Livet ass.. ♥

P!NK-KONSERT, FØRSTE BYTUR OG MELKESPRENG

For en dag! Jeg må innrømme at jeg følte meg som tidenes bad-ass, men også som den verste mammaen ever som dro ifra sin nyfødte datter etter bare tre uker, men vet dere hva? Det gikk helt fint! Jeg koste meg masse, fikk en liten pause fra babybobla før far drar på sjøen igjen i morgen, og fikk brukt opp litt av den kjente Benedicte-energien mange av snapchatfølgerne mine kjenner til. Den eventyrlystne delen av meg har ikke forsvunnet, og jeg gleder meg til den dagen datteren min også kan bli med på konserter.

At P!NK-konserten var en av de bedre konsertene jeg har vært på gjennom mitt konsertfylte liv gjorde ikke saken noe verre. Altså for ei dame! For et forbilde! For en mamma! Åh, det er ingen tvil om at det blir mye P!NK over anlegget fremover. Å se den dama svinge seg i lysekroner og vaiere rundt hele Telenor Arena samtidig som hun sang og tok saltoer var ikke annet enn imponerende. Også må jeg si meg utrolig fornøyd med at hun faktisk sang yndlingssangen min, “Who knew”, selv om jeg angrer litt på alle sangvideoene jeg la ut på Snapchat i natt, haha. Går det an å få fylleangst over to glass vin og et par drinker? Tross alt ni måneder siden sist..

Samboeren min tok med seg datteren vår i bilen og hentet meg og venninnen min etter konserten, og på vei hjem ble det både McDonalds-burger og pumping i forsetet. Legg merke til de lite amme-vennlige klærne mine. Jeg satt naken med melkespreng i bilen og pumpet, haha! Takk GUD for at vi ikke ble stoppet av politiet! Når vi kom hjem var det flaskemating, og slik fortsatte det frem til i dag morges. Å stå opp på natten når man er såpass sliten, finne frem melk, varme den for så å mate med flaske SUGER i forhold til å kunne slenge ut puppen, men når det er sagt: herregud som jeg savnet henne ♥ Å komme hjem har aldri føltes bedre!

HORMONER OG SØVNUNDERSKUDD

Hei fra en sliten mamma som tilbragte ti timer i Porsgrunn på familiebesøk i går! I tillegg er vi inne i det som så fint heter utviklingstrinn én, og lillemor viser en mer krevende, våken og klengete side av seg selv, hvilket betyr at jeg hverken får sove eller får ha puppene i fred. Det passer jo dårlig med tanke på pumpeplanene jeg hadde for PINK-konserten, så nå henger mandagens fest i en tynn tråd om jeg ikke får opp melkeproduksjonen og får hu til å godta annen form for kos enn pupp. I dag morges var jeg faktisk så frustrert at jeg begynte å gråte på sengekanten. Jeg sendte nemlig kjæresten på fest i går og fikk derfor ikke så mye hjelp i natt som jeg vanligvis får, og det ga meg en liten forsmak på hva som venter når han drar tre uker på sjøen fra og med onsdag. Trolig var det søvnunderskudd og sulten som snakket, for etter å ha gått en tur og kjørt i meg en hjemmelaget iskaffe og tre lomper med laks og smøreost var jeg blid som ei sol igjen, og nå ligger datteren min på fanget mens jeg jobber. Utrolig hvor mye som skjer i topplokket på gravide og ammende når de ikke får i seg nok næring og væske! Nesten så jeg burde innstallert et kjøleskap på soverommet de kommende ukene 😂

Det nye tilskuddet ble godt tatt imot av gjengen før far skulle på Bryggefestivalen i Sande. Er hun ikke skjønn? Vi har forresten landet på navn. Jeg tror i alle fall vi har blitt enige! Hva hun skal hete får dere vite i løpet av få dager! Noen som tør å gjette?

I NATT KLIKKA DET FOR MEG

Jeg har ofte skrytt av hvor heldige vi er som har fått en baby som aldri gråter og som sover godt om natta, men det jeg ikke har nevnt er at MOR gråter mye og sover dårlig. Og det er ikke babyens skyld. (Ja, jeg sier babyen. Babyen har nemlig ikke fått navn ennå. Vi har kommet oss ned til to alternativer, så vi nærmer oss). Tårene kommer fra hormonene som fortsatt koker i topplokket, og jeg kan nesten ikke se på mitt eget barn uten å sippe – spesielt på natten når jeg er litt frynsete. Og setter du på litt søt musikk i bakgrunnen da så har du rene vulkanutbruddet. Kjæresten min har fått det for seg at babyen skal sovne til norske god-natt sanger, og du kan tro jeg hyler når “Vi har ei tulle” eller “Reodors vise” spilles i bakgrunn. (Ikke byssan lull – fyfaen den sangen er skummel).

I natt sov hun i ett fra 23-04, men etter første amming var det på’n igjen med kose-snorkingen hun har lagt til seg de siste dagene. Hun lager høye (søte) lyder på hvert eneste utpust, og i natt holdt jeg på å bli gal. Kjæresten sov like søtt, mens jeg prøvde å bysse henne i dypere søvn med mer pupp, smokk, bleieskift og musikk – til ingen nytte. To og en halv time senere stod jeg opp og lette gjennom huset på desperat jakt etter ørepropper (hvilken mor sover med ørepropper?!) og når jeg endelig fant de og lyden av babysnorking ble dempet, begynte skjærene på utsiden av vinduet å krangle. Høyt. Jævlig høyt.

Så der stod jeg i soveromsvinduet i bare undertøyet med øreproppene halvveis på vei ut av ørene. I en sliten og gjennomvåt sports-bh fylt med ammeinnlegg og Bjørn Borg boksershorts kjøpt på Carlings i 2006 – med bleie – og “kjeftet” på både skjærene og babyen. I dag våknet jeg med dårlig samvittighet, for vi er jo verdens heldigste som har fått en såpass myk start på småbarnslivet. For hva er vel litt kosesnorking i forhold til hylgråt? Jeg må ta meg sammen. Sove når hun sover, og ha tålmodighet på natten.

Mvh skamfull bleierumpe. Foto: Min stakkars samboer. Ser dere bleierumpa?

BIND I BIKINI – PÅ STRANDA FOR FØRSTE GANG

Jeg får ikke skrytt nok av plassen vi har valgt å bosette oss på. Det er så idyllisk her i Svelvik at jeg dåner! Går vi fem minutter til høyre finner vi sentrum, butikker, puber og restauranter, og går vi fem minutter til venstre finner vi strender, berg og båter – perfekt for en familie med hunder og baby på trilletur! På torsdag hadde vi vårt første møte med stranda som familie, og selv om det tar litt tid å vende seg til alt ekstrautstyret man må ha med seg i tillegg til rastløse hunder og ekstrem varme, fikk vi en deilig time ved vannet. Vannet målte 21,5 grader og kjæresten og hundene hoppet selvfølgelig uti mens jeg satt igjen på berget i bikinitrusa og voksenbleie. Den berømte renselsen etter fødsel altså.. Jeg kunne ønske jeg fødte i april slik at jeg kunne vært med å svømme! 😂

Lillegull bor også i bleier om dagen – det er altfor varmt å kle på henne. Vi som har handlet såå mye fint tøy i størrelse 56 får jo ikke brukt noe av det med disse temperaturene?! Takk Gud for aircondition inne og et soverom som ligger i skyggesiden, ellers hadde vi vel fått heteslag hele gjengen. Denne varmen kan heller komme tilbake neste år – da blir det båtkjøp!

NYFØDTFOTOGRAFERING

Er det én ting som er luksus når man er småbarnsmor, så er det tjenester som kommer hjem til deg. På onsdag hadde vi besøk av fotograf Andrea Syversen som tok med seg et mobilt fotostudio hjem til oss, og det gjør alt såå mye enklere enn å farte med baby og alt av klær og utstyr. Det vi fikk se av bilder så veldig bra ut, og jeg gleder meg til å få se resultatet i løpet av den kommende uken! Jeg klarte selvfølgelig ikke å legge ned kameraet mitt selv, og måtte ha noen behind-the-scenes bilder å titte på i mellomtiden – hun er jo så søt! Fotografen tok også bilder av meg og samboeren, familiebilder og bilder av meg utendørs til et spennende samarbeid som lanseres på Instagram i løpet av få dager. Dette samarbeidet får dere også noe ut av, så følg med for GIVEAWAY! ♥

REKLAME FOR EN VENN: SJEKK UT BILDENE TIL ANDREA HER

SPØRSMÅL OG SVAR: FØDSEL OG MAMMAROLLEN

God morgen fra supermammaen som trives så godt i morsrollen at hun egentlig ikke har lyst til å åpne macen i det hele tatt. Heldigvis sover den lille mye på dagtid, så jeg har noen timer å slå ihjel når jeg ikke sover selv! I helgen hadde jeg en spørsmålsrunde på instastory, og ettersom det kom inn ufattelig mange spørsmål velger jeg å samle de i et blogginnlegg istedenfor å svare der hvor svarene kun blir synlig i 24 timer. Her er svar på alt dere lurer på når det kommer til fødsel, foreldrerollen og veien videre ♥

Har du det bra? Jeg har det utrolig bra! Mye bedre enn jeg hadde det i siste delen av svangerskapet, i alle fall. Jeg føler jeg har hatt så mye uflaks den siste tiden, og innbiller meg at dette nye livet er starten på et nytt liv for meg også. Jeg er lykkelig, og får utrolig mye støtte og hjelp i en pappa som gjør halvparten av jobben – om ikke mer!

Har hun fått noe navn? Hvilke står det mellom? Nei, det har hun ikke. Litt spesielt å dele bilder i sosiale medier og fødselsattest i avisa osv når hun ikke har noe navn, men slik er det altså. Vi har fire navn vi vingler mellom per dags dato, men det er stadig forandring på listen, så vi ønsker å holde lav profil frem til vi har bestemt oss.

Hva er deres tanker rundt en eventuell dåp? I min familie bryr vi oss ikke så mye om det blir dåp eller navnefest, så jeg tenker at samboer og svigers kan bestemme hva de ønsker om noe er viktig for dem og deres familietradisjoner. Det blir uansett ikke før til våren! Blir det dåp blir det sannsynligvis i Porsgrunn ettersom begges familier kommer derfra. Blir det navnefest satser jeg på at vi får ha den ombord skipet samboer jobber på. Dåpskjolen er uansett klar! 😉

Hvor lenge vil du amme? Hvordan fikk du til ammingen? Jeg kommer til å amme så lenge det føles riktig for meg og jenta vår. Om det er et halvt år, ett år eller mer, vil tiden vise. Amming byr på mange helsefordeler for oss begge, og båndet man knytter med den lille er helt spesielt. Jeg har ikke hatt noe problem med amming i det hele tatt, og tror det er en kombinasjon av at jeg er godt opplyst (har lest mye, sett mange filmer og fått kurs av jordmor ettersom amming ikke har vært noe vi kan skryte av i familien ellers) og at babyen er sugevillig og automatisk hadde riktig grep.

Hvordan sover gullet? Utrolig bra! Hun sover faktisk mellom 5 og 6 timer på rappen på nettene, og vi kunne ikke vært heldigere. På dagtid våkner hun hver andre eller tredje time og vil ha pupp og kos, også sovner hun igjen. Vi har ennå ikke hørt henne gråte skikkelig av frustrasjon, så hun er tydeligvis en fornøyd baby. Eneste problemet nå er oss, at vi må lære oss å sove når hun sover. For når hun våkner i 06-tiden så skal hun gjerne ha oppmerksomhet et par timer, og da er vi trøtte om vi ikke har lagt oss før 00-01.

Hvordan får du henne til å sove så lenge om natten? Her har jeg ingen kjerringråd å komme med. Jeg tror vi rett og slett er heldige! Også tror jeg hun sover godt fordi hun får mye melk. Hun har gått opp en halv kilo siden fødselen for ti dager siden, og spiser godt. Vi har også funnet en fin rutine på søvn ved at hun sovner alene i egen bedside-crib, men får samsove med oss etter første eller andre amming. I tillegg bytter vi bleie så fort hun fyller den opp, så hun har lite å klage på om nettene.

Hva har vært annerledes i forhold til hva du så for deg? Er det lov å si at det foreløpig er mye enklere enn jeg hadde trodd? Vi triller, ammer offentlig, drar ut på byturer, har MASSE besøk – null stress! Jeg har ingenting å klage på. Jeg er trøtt og sliten, men det kommer av dårlige rutiner på min egen søvn, og at jeg mistet mye blod under fødselen. Det er ikke hennes skyld 🙂

Hva fikk du bruk for/ikke bruk for fra fødebagen? Dette kommer det et eget innlegg på i løpet av uken! Herregud så mye unødvendig jeg pakket.. Mye mulig det er nødvendig for andre, men her fikk jeg kanskje bruk for 1/3 av tingene, om ikke mindre.

Hva er det beste med å bli mamma? På førsteplass: å ikke være gravid lenger. Jeg hatet de siste tre månedene og gledet meg såå til å få henne ut! Jeg lengtet så fælt, og premien jeg fikk – hele pakka – er det beste med å være mamma. Det er også ubeskrivelig vakkert å kunne forelske seg i kjæresten sin på nytt slik man gjør når man ser de inntre foreldrerollen. Også er det jo kosen man får, kjærligheten man føler, stoltheten man lyser. Jeg elsker å være mamma!

Føler du på kroppspresset etter du ble mamma? Ikke ennå, i alle fall! Jeg har fortsatt ikke vist meg på stranda i bikini, men den dagen kommer nok i løpet av uka. Jeg sprader rundt med ammeinnlegg, melkespreng og bleierumpe, og kunne ikke brydd meg mindre. Jeg spiser hva jeg vil og koser meg med at det er sommer. Kroppen har kommet seg utrolig raskt til hektene igjen, og magen er snart der den var. Litt vann, et par nye strekkmerker og litt cellulitter på lårene stopper ikke meg! Når det er sagt gleder jeg meg VELDIG til å kunne trene igjen. Ikke for å oppnå sommerkroppen for neste år, men fordi jeg har savnet å kunne bevege meg fritt etter måneder med bekken- og symsyseproblemer.

Kommer du til å fortsette å dele bilder av prinsessen på sosiale medier? Det kan du lese om i et tidligere innlegg HER.

Hvordan gikk det med underlivet under fødselen? Jeg måtte sy, men det var fordi de utførte et kontrollert klipp, ikke fordi jeg revnet – heldigvis. De klippet bakover og på skrått, og jeg tror det er den beste løsningen de kunne valgt med tanke på at hun kom med hånda på hodet. Jeg har tatt en titt, og ser ingen forskjell fra før, annet enn at det er et par sting der 😀