DEN STORE PULEBORDSESONGEN

LES MIN UKENTLIGE SPALTE HOS FEMELLE.NO HER!

Du kommer inn på kontoret en søndag morgen i begynnelsen av desember. Juletreet assistenten din pyntet før helgen henger på halv tolv, og julekulene ligger strødd utover gulvet. På rekkverket henger det en sliten strømpebukse, og lenger opp i trappa ligger det en stringtruse og et slips. På toalettet finner du en revnet skjorte med røde leppestiftmerker på, og vasken fra Porsgrund Porselen har falt av fugene på grunn av overvekt. Det stinker magesyre og matrester i hele lokalet, og på skrivebordet ditt ligger det en sammenkrøllet kvittering på 300 drikkebonger og en svinedyr tre-retters dine ansatte ikke engang husker å ha deltatt på før de kom tilbake på kontoret for å ha nachspiel.

GOOGLE IMAGES

Det er mandag, og halvparten av dine ansatte har tatt ut egenmelding på grunn av fyllesyke, angst og skam. Noen våger kanskje aldri å komme tilbake etter helgens morsomheter. Mens noen har spydd i kor under middagsbordet, har andre hatt jentesnakk på do. Her har de stolt vist frem mammakroppene sine med strekkmerker, cellulitter og keisnersnittheng, og de har lenge diskutert at det er slik en ekte kvinnekropp skal se ut etter fødsel. Andre har vært utro mot kjerringa si med den nye ringevikaren, og nå bombaderes din telefon med meldinger, mail og telefoner fra den sviktede parten. For alt er jo din skyld som arrangør av julebordet, er det ikke? Eller kanskje har du dummet deg ut selv? Kanskje det var du som danset naken på bardisken på en fin restaurant eller blottet deg for lærlingen som ennå ikke er fylt 18? Åh, pulebord er så gøy!

Jeg har vært på et par julebord, og det var da jeg var yngre og hadde deltidsjobb i et og annet firma jeg ikke hadde noen voksende karriere eller fremtid i. Hvor min eller andres opptreden rett og slett ikke betydde noe. Misforstå meg rett, jeg har titalls av julebord i desember selv, men disse holder jeg til venner og familie. «Nære relasjoner» er kanskje nøkkelordet. Mennesker som tåler å se meg i høyt og lavt, og vice versa. Jeg har ikke lyst til å drite meg ut foran sjefen eller kollegene mine. Jeg har ikke lyst til å se andre drite seg ut heller. Jeg har ikke lyst til å være vitne i en sak mellom deg og kjerringa di der du har liggi deg borti problemer fordi du ikke fant senga di, og jeg vil ikke bli seksuelt trakassert på nachspielet av den 40 år gamle kontormedarbeideren i midtlivskrisa.

Alt dette er sanne historier, og derfor holder det lenge for meg med en julelunsj med Villa Champagne i glasset. Skål!

BORTSKJEMT

For et par år siden blogget jeg fra en annen plattform, og jeg skrev et blogginnlegg som fikk enormt engasjement. Jeg tror jeg hadde nærmere 70 000 unike klikk på innlegget iløpet av kort tid, og innlegget sendte meg rett opp på 3. plass på bloggtoppen i hele Norge. Jeg skrev om bloggere og kjendiser, og hvorfor de ser ut som de gjør. To av hovedårsakene var at de har nok av tid og penger, og det andre var at de har et helt team rundt seg som holder fasaden oppdatert på trening, mote – og skjønnhet. Da jeg skrev det innlegget satt jeg blakk i en kjellerleilighet og var student, og jeg husker jeg hadde nedbitte negler, en stygg, lilla onepiece og en bestemordott på hodet. Sminken bestod av overmarkerte bryn, litt maskara og til tider litt foundation. Jeg gikk på trening hver dag, og var oftest å se i en tights fra 2XU. Jeg skrev at vi er bra nok akkurat som vi er, og at vi ikke skal hige etter det “perfekte”.

p9280602

Og her sitter jeg da. I slutten av 2016 og tenker tilbake på tiden som har gått. På CV’en kan jeg skryte av en utdanning i journalistikk, en karriere i blogg og sosiale medier, og en reise gjennom Portugal hvor jeg kom til målstreken i Top Model Scandinavia. Jeg har til og med vært med i tre sesonger av en webserie hvor flere bloggere reiste rundt i Europa! Jeg sitter her med støpte gele-negler fra en av landets beste negldesignere, en avtale med en klinikk full av kosmetiske sykepleiere, en egen frisør, hairextensions fra verdens største luksusmerke, og en egen makeup-artist som tilbyr seg å være der for meg når enn jeg måtte trenge henne. Mailboksen er full av spennende tilbud og hentemeldinger fra postkontoret. Jeg er booket som modell til New York Fashion Week for faen. Jeg har en stor og fin leilighet fordelt på to etasjer midt i byen, to leieboere og to til tider veloppdragne og søte hunder. Drømmebilen står parkert utenfor huset mitt, og nøklene henger i mitt nøkkelskap.

Hva faen skjedde på den lille tiden?

P9040105-800x665

Jeg kan skryte av å ha jobbet hardt for det jeg har ønsket, men jeg kan også dele en skjult sorg om å aldri være tilstrekkelig nok – for meg selv. Og jeg skylder hverken på foreldre, tidligere arbeidsgivere eller samfunnet. For jeg vet at det er min egen skyld at jeg føler det sånn. Jeg ser meg rundt, og innser at jeg har alt. ALT! Men “mye vil ha mer”. Er jeg født med disse tankene? Eller har jeg meg selv å skylde fordi jeg har blitt mer og mer bortskjemt iløpet av de siste årene? Er det en psykisk sykdom å ikke føle seg tilstrekkelig nok for seg selv? Tankene er mange, men svarene er få. Akkurat nå drømmer jeg om et halvår i utlandet – på skole, i jobb, eller bare med oppsparte midler og et surfebrett. Jeg drømmer også om en jorden-rundt reise. Jeg drømmer om å kjøpe båt. Og hytte. Og det NÅ.

Hvordan endte jeg opp her?

UKENTLIG UTBRUDD: KJÆRE EKSTREMISTER

Er det en ting jeg er lei av å se og høre, så er det alle ekstremistene som tror de kan redde verden ved å gjøre enorme og omfattende omvendinger på livene sine. Om ikke for alltid, så periodesvis. Noe som i grunn er enda verre. Hvis du absolutt skal gjøre en endring på livet så holder det ikke å gjøre det i en liten periode.

La oss ta shoppestopp som et eksempel. Hvis du bare hadde roet ned lommeboka di bittelitt iløpet av året så hadde du ikke trengt 1-3 måneder total SHOPPESTOPP på nyåret for å få igjen den gode samvittigheten. Tanken er fin den, men kan du ikke bare la vær å shoppe alt du kommer over, og heller investere i noen kvalitetsplagg som ikke er laget av en underernært, fattig og overarbeidet 15-åring i Kambodsja? Det hadde gjort mer for miljøet, om ikke menneskeheten, om du gjorde dette istedenfor å kutte alt bare for en kort periode.

p9300663

Og vegeterianere. Det er en spesiell folkegruppe som melder seg inn i NOAH, PETA, går i tog, skriver lange tekster på Facebook og prakker på alle andre sine meninger. Og mener du noe annet blir du slettet som venn! Om ikke det, så får du hvertfall tidenes skjennepreken, og du får hvertfall høre hvor “syyykt dum” du er. Det at du og et fåtall andre sulter seg på bønner, ruccola, linser og lus gjør ikke verden til et bedre sted. Det går faktisk an å spise en biff i uka uten å være et dårlig menneske. Stange-kylling og egg fra frittgående høns er faktisk helt ok. Økologiske melkeprodukter og ikke minst viltkjøtt er reelle, gode alternativer og finnes i alle matbutikker.

Det morsomste er forsåvidt de som mener at det er dyremishandling å drikke kumelk og spise egg. Men å handle på H&M har de ikke noe problem med?! Det handler om å ta smarte valg. Hvertfall store deler av veien. Du trenger ikke å være så ekstrem om du bare tar deg tid til å sammenlikne matvarer og andre dyreprodukter. Det holder lenge å roe ned kjøttforbruket, spiser mer fisk eller shoppe litt mindre i kjedebutikkene. Om alle hadde gjort dette så hadde kanskje ikke ekstremistene trengt å være så ekstreme?

UKENTLIG UTBRUDD: POLITIKK FOR DUMMIES

Det morsomste med stortingsvalg, kommunevalg og egentlig alle valg som tas i politikken på verdensbasis er hvor mange som plutselig bryr seg, skal mene noe, eller tror de vet alt basert på hvordan media vinkler sakene sine. Et godt eksempel er hvordan mediene latterliggjorde og ufarliggjorde det at Trump faktisk kunne vinne det amerikanske presidentvalget slik at ingen trodde han hadde en reell sjanse. Well, here we are. Politikk for dummies.

Til alle dere som tror presidentvalget ender i total ødeleggelse på grunn av Donald Trump, så vil jeg gjerne starte med å nevne kongressen. Kongressen i USA er deres føderale, lovgivende samlingssted med to avdelinger, senatet og representantenes hus. Her sitter det tilsammen 535 medlemmer med egne verv. USA har 50 stater, og senatet har 100 medlemmer. Det vil si at de har to representanter fra hver stat for å få en rettferdig representasjon i senatet. Representantenes hus er det såkalte underhuset av senatet og huser de resterende 435 medlemmene. Her er fordelingen av antall representanter basert på folkemengden i de ulike statene. Hvis forslag om nye lover eller endringer av lover skal komme til presidentens bord må den godkjennes av både senatet og representantenes hus. Det er altså ikke slik at Trumps ord er loven. USA har to store, sentrale partier i tillegg til andre mindre partier. Demokratene og Republikanerne. En president velges til en fire års periode (tilsammen maks 8 år) og presidenten har en utøvende makt i samarbeid med kongressen.

_x6p1826ko

DEMOKRATENE VED HILLARY CLINTON:

Demokratene er USAs eldste politiske parti. De står for sosialliberalismen og er på venstresiden i politikken. Når det er sagt så er de såpass konservative at de ville ligget nærmere høyresiden om det var i Norge. Økonomi: demokratene vil heller at befolkningen skal betale mer skatt og få mer hjelp fra det offentlige. Clinton ville videreføre Obamas healthcare og heve lønnstariffene for de som tjener minst. Demokratene er for at de rike skal skattes mer. Når det kommer til innvandring ønsker Trump å bygge en mur mellom USA og Mexico for å hindre ulovlig innvandring, mens Hillary ønsker en mer human innvandringspolitikk. Demokratene ønsker mer kontrollerte forhold rundt våpentillatelsen.

Tidligere demokratiske presidenter: Barack Obama, Bill Clinton, Harry Trueman og John F. Kennedy.

REPUBLIKANERENE VED DONALD TRUMP:

Republikanerene er på den konservative høyresiden i amerikansk politikk. Når det kommer til økonomi ønsker republikanerene generelt fri økonomisk styring for enkeltindividet og mindre skatt, og dermed får befolkningen mindre hjelp fra det offentlige når det kommer til f.eks skolepenger, sykehusregninger osv og må stå for dette selv. Dette er Trump faktisk uenig i (!) og han blir gjerne med på en offentlig pensjonsordning og andre store, offentlige utgifter. Republikanerene mener at høyere skatteinnkreving fra de rike er uettferdig og fører til større klasseskille. Dette er selvfølgelig Trump enig i da han selv er en av Amerikas rikeste. Han vil selvfølgelig ikke betale mer skatt enn han må. Trump ønsker flere velferdsgoder til amerikanerene, så lenge de ikke faller i hendene på feil befolkningsgruppe, altså innvandrerne. Republikanerne ønsker å bevare retten til å besitte våpen. Det verste etter min mening er at han er imot selvbestemt abort –  og at han samtidig vil gjøre prevensjon dyrere.

Tidligere republikanske presidenter: George Bush, Ronald Reagan, Richard Nixon og Theodore Roosevelt.


Jeg heiet selvfølgelig på Hillary, men jeg skal innrømme at den største grunnen var at “alle andre gjorde det”. Men som journalist ble jeg selvfølgelig usikker på hvordan alle kunne være så sikker på at hun kom til å vinne, og hvorfor alle sakene som omhandlet valget ble vinklet på en så uvennlig og upartisk måte mot Trump. Media lurte oss jo tross alt til å tro at han ikke hadde en sjans, så selvfølgelig er vi overrasket da han faktisk stakk av med seieren! Fri, upartisk presse? Hmm..

_x6p1832

Jeg velger å se positivt på det, selv om jeg også er redd han etterlater oss andre i krigen mens han selv trekker seg ut. La oss bare håpe amerikanerne får videreført Obamas healthcare. Og kanskje får de snillere pensjonsordninger og flere velferdsgoder. Det er jo kjekt med billig sykehusregning når man blir skutt i en bakgate i Brooklyn. Og når det kommer til prevensjon er det vel bare å få operert inn en spiral eller P-stav fort som faen, slik at du er trygg de neste fire årene. Trump klarer vel ikke å bygge en mur mellom USA og Mexico på fire år heller. Eller.. Pentagon ble bygget på kun 16 måneder under republikanske Roosevelt, så de kan vel strengt tatt få til alt..

Men hva tror dere skjer i de kommende årene? Kommer reality-stjernen til å gjøre Det Hvite Hus om til en episode av Fresh Prince? Kommer han til å ditche NATO, etterlate oss i krigen og bli uvenn med Putin? Blir det en ny mur, og kommer han til å tvinge Victorias Secret til å la sugarbabyen hans få vinger på catwalken selv om hu begynner å dra på åra? Hva med Hillary? Mistet hun alle de kvinnelige stemmene på grunn av Bill-skandalen på 90-tallet? Ble hun så sint da hun tapte valget at hun kommer til å sende kryptisk e-post til et skummelt, muslimsk land? Dette blir fire spennende år, dere! Lykke til, Amerika!


 LES SAKEN HOS FEMELLE.NO HER – FLERE UKENSTLIGE SPALTER FINNER DU HER!

UKENTLIG UTBRUDD: LIKESTILLING, SA DU?

Dette er ikke en feministisk innlegg hvor jeg skal kjefte på alle mannfolk og skjære alle under samme kam, men let’s get real. Vi har kjempet om likestilling i evig tid, men oppnår den ALDRI.

Jada, vi får lov å stemme, vi kan ha lederjobber og krangle om de samme lønningene, og dere har blitt flinkere på kjøkkenet og med barna. Men vi er fortsatt horer om vi har en one night stand eller løse om vi blir med en gutt hjem etter nachspiel. Vi er ekle om vi raper eller slipper en fis, vi skal se fine og pyntet ut når vi helst vil ligge i joggebukse, og vi skal holde kroppen vår fin og spretten og gjerne fylle både kjeft og pupp med kjemikalier, mens dere hylles for ponduser, ølmager og kroppshår.

_x6p1824

Vi skal alltid være nybarbert og sminket. Det skal alltid lukte godt av håret vårt. Når vi skal på byen må vi frem med de lengste hælene og de korteste kjolene. Vi skal være solariumsbrune hele året, men får ikke ha hengepupper, strekkmerker eller cellulitter – heller ikke etter å ha båret barnet deres i ni måneder.

Vi er alle mennesker. Vi har samme utgangspunkt. Vi har samme kropp. OK, dere har testosteron, vi har østrogen. Dere har penis, vi har vagina. Men gir det dere en grunn til å behandle oss annerledes for ting vi gjør på lik linje som dere? Kroppen vår har også behov. Mange av behovene er like som deres. Jenter liker også sex, tro det eller ei. Jenter har også luft i magen, selv om dere liker å tro at det kun kommer enhjørninger og sukkerspinn ut av nabohullet. Jenter liker også øl, og har trangen til å ligge i joggebukse foran TV’en.

Hvorfor kan dere ikke gi oss litt slækk? Slutt å kall oss horer når vi har sex. Slutt å le av oss med gutta. Slutt å mobb oss når vi går skammens gang. La oss vite at det er greit å slippe en braker. Og sist, men ikke minst, gi oss komplimenter for andre ting enn at vi ser fine ut i den drit-trange kjolen med den største utringningen. Det kan være like hyggelig å høre at vi for eksempel er kule å henge med eller at vi er fine uten sminke.

Dette innlegget er til alle jenter som har opplevd å måtte gå ensom og alene hjem fra en shabby leilighet klokken 09 en søndag morgen med sminke i hele ansiktet, revnet strømpebukse, trusa i kåpe-lomma og hælene i hånda. Du som fiser som en mann foran kjæresten din. Du som ligger der på sofaen i en slitt onepiece med en fatøl på fanget og en dott på hodet. I salute you!

LES SPALTENE MINE PÅ FEMELLE.NO HER! NYTT “UKENTLIG UTBRUDD” HVER MANDAG!

SLÅR ET SLAG FOR EN GOD PERSONLIGHET

LES HELE ARTIKKELEN AV JORUN EGELAND PÅ WEB HOS SIDE2.NO HER

De fleste jenter er opptatt av utseendet sitt og ønsker å ta seg best mulig ut. Vi ser vakre jenter på TV, på PC-en og i magasiner, og skjønnhetsidealet er for de fleste uoppnåelig. I årets sesong av «Top Model» har Discovery valgt å gå bort fra de syltynne modellene og heller satse på formfulle jenter. En av deltakerne er Benedicte Haugaard. Hun mener at utseende slett ikke er så viktig som mange tror. Nå vil hun minne folk på at personligheten også gjelder.

– Jeg er hundre prosent sikker på at man kommer lengst med personlighet i alle settinger, selv som modell, sier hun.

top_model-07_07_2016-fabio_caetano-16

Falmer fortere med dårlig personlighet
Hun understreker at det selvsagt er viktig å være vakker og talentfull i mange bransjer, men at det ikke betyr alt.

– Ingen vil jobbe over lengre tid med noen som er kjedelige, høye på seg selv, mangler respekt eller har dårlig oppførsel. Utseendet ditt har du for en begrenset periode, og har du ingen fin, snill, morsom eller noenlunde smart personlighet bak fasaden, så falmer du fortere, sier hun.

Det er likevel ikke til å komme bort fra at utseende er en viktig faktor for mange. En rekke bloggere og kjendiser er åpne om hva de har gjort for å fikse utseendet sitt, og dette påvirker unge jenter.

– Det at mange kjendiser og bloggere legger seg under kniven og deretter poster det fantastiske resultatet på blogg og Instagram gjør jo automatisk at jeg tenker på hva mitt potensial er. Hva kunne jeg vært? Hvordan kunne jeg sett ut? undrer Benedicte.

 – Vil gjerne ha en bekreftelse på at det er kjøpt og betalt

Hun mener at det er viktig for bloggere å være ærlige med følgerne sine om hva de har gjort, men ikke oppfordre dem til å gjøre det samme.

– Når jeg ser jenter med store lepper, store rumper, smale midjer, perfekte pupper og lange lokker, så vil jeg gjerne ha en bekreftelse på at det er kjøpt og betalt. En bekreftelse på at jeg kunne sett slik ut selv, om jeg hadde vært litt svakere for presset. For det er nettopp det tenåringer er i forhold til voksne – svakere, sier hun.

Nettopp derfor er det viktig å vise hva som er naturlig og hva som ikke er det.

– Jeg syns ikke vi skal pushe på operasjoner – i alle fall ikke lyve om at de er operert slik at de tror noen bare er født sånn, sier hun.

Hun minner om at man ikke er unge for alltid.

– Når du er 60 år, så driter folk i hvordan du så ut som tenåring. Har du ingen god personlighet å hvile på, så har du tapt når håret blir grått og rynkene melder sin ankomst, sier hun.

top_model-08_07_2016-fabio_caetano-1

Personligheten telte i «Top Model»

I «Top Model» er Benedicte én av ni gjenværende deltakere. Hun tror personligheten hennes er en viktig grunn til at hun fortsatt er med i konkurransen.

– Jeg bidro til å lage bra TV, jeg skapte bra stemning i huset og jeg fikk med jentene på alt fra yoga til nattbading slik at vi skulle finne på noe felles. Jeg var godt likt av juryen og fotografene, hadde riktig innstilling til alle utfordringer og shoots og fikk folk til å le – selv om de sikkert gjerne skulle hatt det blodalvorlig til tider, sier hun, men nekter ikke for at utseendet selvsagt også er viktig i «Top Model».

– Jeg ser jo at jeg er en relativt pen jente, men det er jo alle i denne konkurransen. Jeg tror nok attitude, personlighet og innstilling kan ha reddet meg fra å ryke de gangene jeg har hengt i en tynn tråd, sier hun.

Vil ikke bli modell

Selv om hun er med i konkurransen om å bli Skandinavias nye toppmodell, er hun ikke fristet av modellyrket. Hun er utdannet journalist, og det er den retningen hun ønsker å følge.

– Jeg kan ærlig innrømme at jeg ble med på «Top Model» for å få erfaring og bygge nettverk, selv om jeg vet mange modellspirer der ute kanskje hater meg for at jeg tok noens plass, sier hun.

Inntrykket hennes av modellbransjen er ikke bare positivt.

– Min oppfatning av modellyrket er at man blir hakket på, kastet rundt som en sprettball og bruker store mengder tid på å vente på andre. Det er en livsstil som er morsom for en periode, men ikke som en karriere, mener hun.

p9300634

 Nordmenn må bli flinkere

Nordmenn er kjent for å være forsiktige og innesluttet. Benedicte mener at vi må tørre å vise fram personligheten vår og by på oss selv – noe hun selv har valgt å gjøre.

– Vi er redde for å ta sjanser, redde for å drite oss ut, dårlig på å gi komplimenter til andre og troner øverst over land som fortsatt benytter seg av janteloven, sier hun.

Hun deler gjerne tips til folk som ønsker å vise mer personlighet.

– Bruk det du har fått tildelt for alt det er verdt! Bli kjent med deg selv og finn ut hva dine positive sider er, og fremhev disse uten å skamme deg eller tenke over hva andre vil mene, sier hun.

Hun mener at du ikke trenger å være så utadvendt.

– Men du må ha selvironi, tørre å si det du tenker, ikke være redd for at noen ikke skal le av spøken din, være impulsiv og by på deg selv. Viktigst av alt er å kunne le av seg selv. Klarer du det har du kommet langt, sier hun.

IKKE TRO ALT DERE SER PÅ REALITY-TV

I kveld får Top Model deltakerne gjennomgå, og det er fordi huset ble skadet for 100 000 kroner. Ifølge SIDE2 og Dagbladet har vi rasert huset, revet ut stikkontakter, ødelagt gulver og tak, revet ned dører, lakkert badekaret med neglelakk og knust en glassdør. Altså.. tror dere SERIØST vi gjorde alt dette? Med vilje i tillegg?

1. Glassdøren knuste. Hvorfor? Den var nyvasket og lukket, og den døren var ALDRI lukket. Maria løp rett inn i glasset når hun ble ropt inn til intervju, og glasset knuste da kroppen hennes traff den fordi hun ikke så døren. MAria fikk jævlig vondt, og hun burde heller blitt tatt vare på og fått en legesjekk, enn å bli skjelt ut på internasjonal TV.

2. Stikkontakten som ring-lighten var festet i var allerede løs da vi flyttet inn i huset. Så skyld faen ikke på oss!

3. Hakkene i tregulvet kommer ikke fra høye hæler, men fra de drit-tunge koffertene vi ble tvunget til å bære opp og ned alle trappene før og etter judgement day. Vi snakker om 30-40 kilo gigantiske kofferter, opp og ned trapper. Vi sa ifra om at dette var en dårlig idé, og at gulvene kom til å bli ødelagte. Men vi ble ikke hørt! Når de filmer at vi går inn og ut fra huset gikk vi også i hæler. Da krevde de ofte at vi kom fra ulike plasser i huset, som f.eks kjøkkenet og trappen hvor det også var tregulv. Det er ikke slik at vi gikk rundt å øvde catwalk på tregulvet – det gjorde vi på murgulvet i entréen.

4. Døren dere ser liggende på sengen på rommet vårt hang løst på hengslene og Helena sa ifra til produksjonen minst tre ganger at de måtte komme å skru den ned før den blåste av på grunn av gjennomtrekk. Hun ble ikke hørt, og døren falt ned rett foran meg. Jeg kunne blitt skikkelig skadet av den store, tunge tredøren, men “heldigvis” rev den kun i stykker tapet og gulv, og ikke meg. Men det ble det heller ikke gjort noen sak ut av, annet enn at vi fikk mer kjeft.

5. På produksjonens egne intervju/synk-rom spikret de opp madrasser for å gjøre det lydtett, samt at de skrapte opp både dører, vegger og tak med den altfor tunge døren som hadde fått en madrass spikret på seg. Dette har de tatt med i klippet på TV slik at det ser ut til å være oss som har ødelagt ennå mer av huset.

skjermbilde-2016-10-12-kl-14-52-45

I tillegg til dette kommer Jonas og kamerateamet hjem til en full oppvaskkum, en påsatt oppvaskmaskin og et par q-tips på badet, som på en annen side er HELT normalt i et hus med 10 jenter – som i tillegg er opptatt med filming, fotograferinger, utfordringer og intervjuer fra morgenkvisten til sene nattetimer.

Det jeg føler vi kan ta på oss av skyld (i tillegg til et rotete kjøkken) er at vi vasket jeansene vi fikk i badekaret og at våte håndklær lå på tregulvene. Hvorfor vasket vi jeansene i badekaret? Jo, fordi vi ikke hadde tilgang til vaskerommet, og fordi vi fikk noen splitter nye Lee-jeans etter “suicide jump” shooten, og det minste man kan gjøre som takk for gaven er å sørge for at gaven ikke trekker til seg klorinvannet og blir ødelagt. Og når man ikke har tilgang til vaskemaskin og har ti jeans som skal vaskes, jo da ble det badekaret. Badekaret ble IKKE ødelagt. Det fikk litt avfarging på kantene, men dette gikk bort med en fuktig klut, så det er ingenting å gråte for. Håndklærne derimot var utrolig lite gjennomtenkt, og vi burde vite bedre enn å legge våte håndklær på materialer av tre. Vi VET jo at det sveller, så det må jeg få lov å beklage på vegne av alle jentene i Top Model huset. Håndklærne hører ikke hjemme på tregulv. Jeans hører ikke hjemme i badekaret, og om de skal skylles så skylder man badekaret etterpå. Oppvasken skal ikke stå i et tårn i vasken, MEN OPPVASKMASKINEN VAR FULL.

Vil dere ha et funfact til? VI FIKK IKKE LOV TIL Å TA OPPVASKEN MENS KAMERAENE FILMET! Og vet dere hva? DE FILMET OSS HELE DAGEN! Vi fikk ikke lov til å ta i en jævla gaffel eller glass fordi det forstyrret for lyden.

skjermbilde-2016-10-12-kl-14-52-40

Så ikke tro alt dere ser på reality TV. Det meste er kun for å lage blest rundt TV-programmet.

MANNEGRUPPA OTTAR: IDIOTER FINNES OVERALT – SAMME HVOR DE ER MEDLEM

Vi sier stadig at muslimer ikke er terrorister selv om noen av de viser seg å være det. Vi sier heller ikke at alle menn er ikke voldtektsmenn selv om noen dessverre voldtar. Alle nordmenn er ikke massemordere selv om Anders Behring Breivik drepte 77 uskyldige mennesker. Vi drar ikke alle under en kam. Hvorfor? Fordi det er feil. Fordi det er urettferdig. Hvorfor er det da plutselig greit når det kommer til “Mannegruppa Ottar”?

Jeg er en av de som tror denne facebookgruppen ble startet som en uskyldig vitseplattform for menn. Der de kunne kødde litt for fritt uten at kjerringene deres skulle finne det ut. Der de kunne være litt småfrekke, mannsjåvinistiske og tøffe i kjeften, og vitse om alt de ikke tør å spøke om foran det kvinnelige kjønnet som mest sannsynlig regjerer i forholdet og på hjemmebane. Jeg velger å tro (innerst inne vet jeg jo) at spøking med voldtekter, pedofili, krybbedød eller spredning av uheldige bilder og hevnporno er noe de fleste menn ikke står inne for. Men at en liten andel av menn (dessverre) finner dette spennende – det tviler jeg ikke på. Feilen vi gjør når vi dømmer denne facebookgruppen er å lukke øynene for hva som skjer ellers i samfunnet, for disse mennene finnes overalt. Det er faktisk ikke slik at alle som liker å ligge med små barn eller voldta fulle jenter har opprettet en felles facebookgruppe for likesinnede. På lik linje som at noen muslimer er terrorister – så er ikke alle det, og selv om det er noen perverse, syke griser i denne facebookgruppen så betyr ikke det at alle er det. Jeg syns menn fortjener litt pusterom. Et sted de kan snakke fritt uten at vi damer skal kunne blande oss inn. Her mener jeg menn generelt, og sikter på ingen måte til “Mannegruppa Ottar”. Menn fortjener å ha sin egen facebookgruppe. Men (og dette er et selvsagt poeng) da må administrasjonen i gruppen også holde ting ryddig så mennene som ytrer de verste tingene (jeg velger å kalle de avvik fra normalen) også blir straffet. Om ikke anmeldt, så hvertfall utestengt fra facebookgruppen så de som gründere, administratorer og medlemmer kan stå for at de er medlem.

P9040190

Selvfølgelig vil jeg anbefale alle jeg kjenner til å melde seg ut av denne gruppen nå som den får så mye negativ omtale, men det er ikke fordi jeg tror de selv gjør noe galt eller at jeg tror de støtter opp om ytringene som befinner seg på denne facebooksiden. For jeg kjenner mine venner, og selv om noen av de gjør og sier ting jeg ikke er enig i bestandig så er de vennene mine for en grunn, og det skal heldigvis mer til enn et medlemskap i en facebookgruppe før jeg ekskluderer noen. Den egentlige grunnen til at jeg vil de skal melde seg ut er for deres egen skyld, og deres egen framtids skyld. For hvem vet egentlig hva som kommer opp på Google om noen år? Du aner ikke hva din fremtidige arbeidsgiver kan finne frem av informasjon om medlemskapet ditt, hva du selv har likt, kommentert og skrevet, eller hva din fremtidige arbeidsgivers forhold er til gruppen, eller om denne personen selv kjenner, eller selv har vært offer for noe som har blitt diskutert i denne gruppen. Du som mann og medlem av denne facebookgruppen må selv bestemme om uttalelsene i gruppen er noe du vil assosieres med, og om medlemskapet er noe du kan forsvare og stå for. Et enkelt “jeg er/var nysgjerrig” holder lenge nok for meg. Jeg skal innrømme at jeg også har vært nysgjerrig.

Det som irriterer meg mest, på lik linje som de stygge vitsene og uttalelsene til noen av mannfolka der inne, er at stand-up komikere og generell mannehumor i radioen ofte slipper unna med de samme “vitsene”. Hvorfor er det kun forkastelig når en vanlig mann i gata forteller en død-baby-vits på nett, eller diskuterer blowjoben til Sophie Elise når det ofte oppstår på betalte scener og i radioen i tillegg? Spør du meg er det mye verre å få servert en pedovits når man betaler for å gå på et stand-up show, enn å tilfeldigvis komme over en slik drøy “spøk” på en facebookside.

P9040189

Det virker som det har blitt populærkultur å hate “Mannegruppa Ottar” i sosiale medier, og jeg syns det er trist og flaut at folk ikke kan åpne øynene sine og se hva som egentlig er rettferdig og riktig å mene i denne saken. Jeg er utelukkende positiv til en egen facebookgruppe for menn, men da må selvfølgelig admin ta ansvar og stå for alt som blir sagt og skrevet. Kanskje de skulle ansatt en av administratorene til en av disse blodalvorlige kjøp – og salggruppene? Da hadde det ikke vært mye tull i kommentarfeltene!

Hevnporno, pedofili, voldtekt og slutshaming er IKKE greit. Det er ALDRI greit.

Det er heller ikke greit og akseptert om du jobber som komiker eller i radio. Idioter finnes overalt, samme hvor de er medlem. Det er ikke “Mannegruppa Ottars” feil at noen menn er syke i hodet og har behov for å offentliggjøre hva som foregår i tankene deres. Det er heller ikke gründeren av gruppa sin feil, for hans tanke var mest sannsynlig bare å skape dette fristedet jeg snakker om. Kanskje admin har gjort en for dårlig jobb, men jeg kan love dere at de har lært. Dette er kun én person som skylden kan legges på, og det er enkeltindividet. I “Mannegruppa Ottar” var det 40 000 mennesker. Det er like mye som i en mellomstor kommune i Norge. Derfor vil jeg kalle “Mannegruppa Ottar” et lite samfunn. Et nettsamfunn, vel og merke. Og voldtektsmenn, pedofile, korttenkte, perverse enkeltindivider finner du i alle samfunn. Både i kommunen din, kirken, moskeen – også på Facebook. Og jeg ser deg ikke melde deg ut av disse tingene, gjør jeg vel?

Apropo Facebook… Følg meg på Facebook HER og i sosiale medier @HAUGAARD91.

VAR JEG FØLELSESMESSIG UTILGJENGELIG?

Nå er det lenge siden jeg har vært personlig her inne, og grunnen til det kan kanskje gjenspeiles av overskriften.

P9040071

Følelser. Vi kjenner på de hele tiden. Glede, sorg, lykke, forelskelse, frykt, sinne og hat. Noen følelser ligger på innsiden. Andre på utsiden. Nå skal jeg fortelle dere om den tiden hvor det kun var følelsene på utsiden som eksisterte. Som om innsiden gikk ned for telling. Som en sort rullegardin foran ansiktet sluttet jeg å bry meg. Og da mener jeg at jeg sluttet å bry meg om de viktige tingene, og ikke ting som utseende, kommentarer og ulike press i samfunnet. Jeg sluttet rett og slett å bry meg om menneskene rundt meg. Menneskene jeg elsket.

Selvfølgelig var jeg glad i familien min. Selvfølgelig var jeg glad i kjæresten min. Selvfølgelig var jeg glad i vennene mine. Og hundene mine! Jeg klarte bare ikke å føle det. Jeg klarte heller ikke å vise det. Jeg viste faktisk ingenting – ikke en eneste følelse. Steinansikt. I mange måneder, kanskje vi til og med bikket et år. Kjæresten min var på evig jakt etter bekreftelse, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle gi han det han ønsket.

Steinansikt.

Jeg viste ikke følelser. Jeg viste ikke sorg. Jeg viste ikke sinne. Tålmodigheten var evigvarende, og folk kunne behandle meg hvordan de ville uten at jeg brydde meg, ble lei meg eller sint. Jeg innbilte meg at kjæresten min kunne vært utro uten at jeg hadde brydd meg, og det er ikke fordi jeg ikke var glad i han, men fordi følelsene mine var så utrolig langt utenfor min egen rekkevidde. Jeg hadde ikke kontakt med det lille senteret inne i hjernen, og kledde automatisk på meg et likegyldig smil og en høy latter på lik linje som at folk automatisk kler på seg sokker og undertøy.

Jeg sluttet å gi bort klemmer og kyss. Jeg sluttet å gi komplimenter. Jeg jaget bort alle – til og med kjæresten.

Jeg har googlet det. Følelsesmessig utilgjengelighet viser seg at det er en psykisk forsvarsmekanisme. En barriere for intimitet. En forsvarsmekanisme som ofte oppstår hvis man har opplevd noe vondt eller traumatisk. Og det har jeg jo – uten at jeg skal gå i detalj på en offentlig blogg. Hendelsen kan ha skjedd for lenge siden, og det kan i utgangspunktet være glemt. Men underbevisstheten glemmer aldri. Følelsesmessig utilgjengelighet kan vedvare like ofte om det kan gå over, og kjennetegnet på den psykiske tilstanden er avhengighet. Ikke nødvendigvis av narkotika eller alkohol, men avhengig av å jobbe og gjøre noe, avhengig av Internett, avhengig av en hobby. Avhengig av noe som får tankene på noe annet, og som får tiden til å gå.

Jeg har lenge vurdert å oppsøke en psykolog for problemene jeg har hatt, men hver gang jeg tok steget å plukket opp telefonen, følte jeg igjen. Jeg følte redsel. Redsel for hva psykologen vil si. Hva som er galt med meg. Og jeg ombestemte meg, og la fra meg telefonen. Det er ingen psykolog jeg trenger. Jeg trenger ikke terapi. Jeg trenger en nevrologisk undersøkelse, for alt vettet jeg har igjen i hodet overbeviser meg om at jeg må ha en gigantisk svulst på hjernen som har hemmet hele følelsesregisteret. Det var slik tankene opptrådte.

Jeg tror det har gått over nå. Jeg tror jeg er normal igjen, og jeg tror jeg har en normal kontakt med følelsene mine igjen. Jeg er i alle fall på vei dit, om ikke mindre. Selv om det i mange sammenhenger er for sent…