TRENGER DU INSPIRASJON TIL UTEPLASSEN? SE HER!

…husker dere utgangspunktet vårt? Drømmene mine? Alt jeg blogget av inspirasjonsbilder, moodboards og ønskelister hos forskjellige nettbutikker? Dere vet, den følelsen jeg sa jeg ønsket på verandaen? Meksikansk? Tulum! Kaktur, palmer, strå, jute. Strandfølelsen, her ved sjøen? Vel.. jeg vet ikke hva mer jeg kan si enn at jeg nailet det! Her ser dere hvordan verandaen så ut:

Riktignok ikke så ille før vi begynte å skrape, men likevel helt annerledes. Dette har tatt oss mange uker, mye slit, vonde skuldre og hardt arbeid – spesielt på kjæresten min som ble stående med 90% av oppdraget alene da ryggen min takket for seg. I går kveld fikk jeg ånden over meg, og mens kjæresten lå i badekaret ble jeg ferdig med den ene delen av verandaen. Jeg flyttet alt jeg hadde shoppet og oppbevart inne (som bare var et enormt rotete kaos, og som jeg er sykt lettet for å få ut av hus) ut på verandaen og satte i gang. Og på en liten halvtime var jeg ferdig! Og jeg er så sinnssykt fornøyd! Bare se her:

SER DET IKKE BARE HELT RÅTT UT?! Herregud, ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å sitte her med et glass hvitvin å se utoversjøen. Eller grille med familien mens Leah tasser rundt. Eller spise reker og sjøkreps. Lange kvelder med gode venner. Åh, gi meg sol og varme NÅ! Flere av dere har etterspurt en oversikt over hvor ting er fra, og det skal dere selvfølgelig få!


Gulvfarge: Beis i fargen “strå” fra Jotun
Veggfarge: Ubehandlet “hvit”
Gul potte: Coop obs bygg
Kurvpotter: Rusta
Kunstige planter: Rusta og KID interiør
Hengestol: Jysk
Hengekrybbe: Kremmerhuset
Bord: Karjolen
Hagemøbler: Gamle rottingmøbler som fulgte med huset
Hageputer: Putetrekk i 65×65 og 62×42 fra IKEA
Pledd: Rusta
Hengeplanter og stort tre: IKEA
Pizzaovn: Coop obs bygg
Vase: Kähler
Strå: Kremmerhuset

HVORFOR DU FØLER DEG ENSOM, OG HVORDAN DU UNNGÅR DET

Høytidene er for mange de vanskeligste periodene å komme seg gjennom, spesielt dersom man føler deg ensom. Og det verste for mange unge er å gå inn på telefonen å se på delte bilder og videoer av vennegjenger som skåler og koser seg i hverandres selskap. Med telefonen er alt så tilgjengelig – også for de som ikke blir inkludert.

Sankthansfeiringer med skalldyr og hvitvin på hytta ved sjøen. Påskeaften med lammelår, brettspill og rødvin i Geilo. Afterski og dansing på bordene på Stavkroa i Hemsedal. Guttastemning i karaoketaxien på vei til julebordet. Nyttårsfestene med kjoler og dress, kalkun og champagne. Og i dette tilfellet: store jentegjenger i bunad på 17. mai.

En av mine beste venninner skrev et innlegg om nettopp det med ensomhet i høytider forrige uke, og det fikk meg til å tenke på noe jeg har hatt lyst til å skrive lenge. Både fordi jeg har kjent på følelsen selv da jeg var yngre, men også fordi jeg kom over det da jeg innså hva det i mange tilfeller dreier seg om.

Jeg tror rett og slett ikke unge voksne er forberedt på livet som møter de etter 13 års skolegang. Mange unge tror at fellesskapet som oppstår i en skoleklasse eller på en russebuss skal vare for alltid, og får et sjokk når de innser at alt er over når den siste skoleferien nærmer seg. Vi må slutte å innbille oss at den gjengen vi var på russebuss med skal møtes flere ganger i året under høytidene for en ny runde russefeiring. Du vet, du og dine 25 nærmeste. Men hvem av oss har egentlig 25 gode venner? 25 nære venner? 25 mennesker vi liker godt? Eller 25 venner i det hele tatt?

Det er normalt å kjenne på ensomhet, men det er ikke normalt å ha en så stor vennegjeng i voksen alder. Jeg kjenner ingen som har den vennegjengen mange utgir seg for å ha i sosiale medier. Ingen regel uten unntak, for noen har selvfølgelig det samholdet flere år ut i voksenlivet, men de aller fleste av oss har 3-4 gode venner. Og kjærestene og vennene deres igjen.

Ta meg som et eksempel. I går la jeg ut stories på Snapchat og Instagram med masse folk, drikke, mat, musikk, skåling, liv og røre. Og det kunne sikkert for mange se ut som jeg hadde den gjengen å feire nasjonaldagen med. Sannheten er at jeg et par dager i forveien ikke hadde en eneste plan for 17. mai. Jeg visste ikke hvilken by vi skulle feire i engang. Og ombord i båten, når vi først bestemte oss for å feire der, hadde jeg EN venninne. Og kjæresten hennes. Og kjæresten min. Og datteren min, faren min, moren min og stemoren min. Og en kompis av en kompis, som jeg egentlig ikke kjenner. Og en mann vi aldri hadde møtt før, som vi tilfeldigvis inviterte med inn i båten for å være hyggelige – fordi han var alene.

Og vi fikk det hyggelig. Fordi vi tok et aktivt valg om å gå ut døra og samle alt mulig av folk som ikke hadde andre planer, eller var invitert noe annet sted. De fleste gjengene du ser i sosiale medier finner hverandre ved å gå ut døra. Og ved å velge å bli hjemme fordi du ikke er invitert noen plass bestemmer du deg for å være alene. De som går ut finner hverandre – og dermed blir de store “venners venner” festene du ser så mye av i sosiale medier til. Det kan se ut som de er en svær vennegjeng som kjenner hverandre og er glade i hverandre, kan jeg garantere deg at mange av de aldri har møttes før.

Tenk litt på det neste gang du åpner en story og føler deg ensom fordi du ikke er en del av en vennegjeng på 25 ♥

BILDEDRYSS: 17. MAI PÅ SJØEN

 

Hei, og gratulerer så mye med gårsdagen! Hadde dere det fint? Regner med alle hadde en fantastisk dag til tross for restriksjoner og en meters avstand. Vi har feiret med vår faste “korona-squad”, altså nærmeste venner og familie, og for en helg vi har hatt! Overskyet vær har ikke stoppet oss i å ha tidenes helg på vannet – først i Holmsbu med god mat, drikke og konsert på lørdag og så over til båtkortesje i Drammensfjorden i går på nasjonaldagen. Jaggu fikk vi ikke lagt til på byens beste båtplass ved Skutebrygga i Drammen også. Vi skålte i champagne, hadde lunsjbuffet ombord og stiftet nye beskjentskaper som tok med hele båten over på Bølgen og Moi for et par runder med pils og Espresso Martini i ettermiddagssola. Jeg kunne virkelig ikke bedt om en bedre 17. mai. Og da passet det jo fint at det var Leahs første feiring, og vår første som familie ♥

LITT LØRDAG, MYE UFLAKS

Her står jeg på mitt neste prosjekt – verandaen. Som jeg har skrevet tidligere så er planen å få et lite hint av Mexicos perle, Tulum, inn til Svelvik, og da trenger jeg strå, jute, bambus, bananblader, kaktuser, kurv og jute. Dere som følger meg på Instagram og Snapchat så kanskje det “lille” uhellet vi hadde i bilen forrige uke etter at vi endelig hadde landet på farge på terrassebeis? Vel, spannet er tomt og vi må starte forfra igjen. Vi gikk for fargen “strå” fra Jotun. Ikke helt sikker på om den fine fargen synes her med bagasjeromsfilt som bakgrunn, men 😉 Har dere hørt om noen med mer uflaks enn meg?

I dag er planen å skrubbe litt på verandagulvet og bytte trekk på rottingmøblene mens mamma passer Leah. Samboeren min er nemlig i hjembyen sin for å hjelpe foreldrene på gården, og ettersom jeg er dårlig i ryggen trenger jeg et par ekstra hender som kan løfte rundt på Leah til jeg blir bedre. Jeg skrubber selvfølgelig verandaen med langt skaft, ellers hadde det selvfølgelig ikke gått! Målet er å få gulvet ferdig til 17. mai, for så å style den når tingene jeg skal bestille kommer frem. Tror du vi rekker det?

Kjolen er forresten fra HM. Knappene er veldig løse, så gå derfor en størrelse ned slik at de står i “spenn”. Hullene er nemlig for store for knappene, og jeg går rundt med en ufrivillig tit-flash fra tid til annen. Haha! Ønsker dere en finfin dag <3

BLACK WITH A HINT OF MARBLE

Beklager lite oppdateringer her inne, men hodet mitt er fullt fokusert på alt annet om dagen. Vi snakker selvfølgelig om Equal Agency, Instagram, båt og sist, men definitivt ikke minst, oppussing. Verandaen står på stedet hvil og venter på stabilt vær – som vi endelig ser ut til å få – og kjøkkenet nærmer seg med stormskritt. Og dere? Jeg er SÅ fornøyd! I dag får dere bare en sniktitt, men det er rett og slett fordi frontene under benken får seg en runde med sprayboksen. Det, og at gulvet ennå ikke har kommet. Det skulle komme etter en, maks to uker, men nå har det altså gått en måned. Shame on you, Coop bygg!

Jeg er så sinnssykt fornøyd med fargene vi valgte – ikke overraskende ble det sort og hvitt. Men marmor, hvitt og matt sort sammen må jo være tidenes klassiker! Dette kjøkkendesignet kommer til å vare evig, føler jeg. Jeg vokste opp med marmorkjøkken selv, så det er kanskje derfor jeg er så glad i det. For ikke å snakke om at det har bugnet med marmor-inspirasjon på kjøkken- og baderomsfronten i blogg- og instamiljøet de siste par årene. Kanskje jeg har blitt “influenca”?