10 TING JEG VIL GJØRE I JULI

Det er kun én ting som gjenstår fra listen over ting jeg ønsket å få til i juni, og det er å føde. Ettersom det nå er garantert at babyen kommer i juli, trenger jeg ikke å sette fødsel på listen. Nå er vi i terminmåneden – faktisk i terminuken – og jeg krysser alt jeg har for at hun er på vei! Juli 2019 blir en veldig spesiell måned for oss. Dette er måneden vi blir mamma og pappa! Så hva har vi planlagt?

1. Lade batteriene og forberede meg psykisk på fødsel. Jeg har innsett at dette kommer til å gjøre vondt, og har bestemt meg for å slappe av istedenfor å fokusere så mye på å få fødselen i gang. Det blir flere late dager på verandaen, flere timer i badekaret, mer energirik mat og fokus på parforholdet. Snart er det ikke bare oss to lenger!

2. Forberede meg fysisk på fødsel! Jeg skal være flinkere med yogaøvelsene frem til fødsel, og pleie meg selv litt ekstra. Vi snakker manikyr og pedikyr, kanskje noen flere striper i håret og en klipp, ansiktsmasker, bodylotions – you name it.

3. Fylle fryser og kjøleskap. Nå har vi handlet for to og to dager av gangen, og det er det kjipeste jeg vet. Jeg elsker å ha fulle skap, men vi har rett og slett ikke gjort det fordi vi plutselig skal 3-4 dager bort på føde- og barsel. Når frøkna melder sin ankomst skal jeg skrive tidenes handleliste og sende samboeren på butikken! Spekeskinke, bløte oster, en flaske vin.. mmm!

4. Bli kjent med det lille vesenet som kommer! Jeg kommer til å tre inn i babyboblen på alvor, og kommer ikke til å fylle huset med besøk, eller sitte på telefonen. Her skal ammingen komme på plass, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å få en god start.

5. Kjøpe parasoll eller solseil til verandaen! Det er ingen hemmelighet at små barn ikke skal utsettes for stråling og unødvendig mye varme fra solen, og ettersom vi har pimpet verandaen med nye møbler er det på tide å babysikre den også.

6. Ta en tur til Porsgrunn i slutten av måneden. Når ammingen er på plass og vi er klare for en lengre biltur tar vi med oss frøkna på besøk til alle familiemedlemmer i hjembyen vår. Vi gleder oss sååå mye til å vise henne frem!

7. Trene så mye jeg kan, så fort jeg er i form! Her snakker vi ikke løping og styrke altså, men knipeøvelser, yoga og turer, haha!

8. Arrangere et barseltreff for facebookgruppen jeg har startet – “Sommerbaby Drammen 2019”. Vi har ikke sett hverandre på fire måneder, så nå er det på tide ettersom mange av oss har født, eller nærmer oss fødsel. Det er kjekt å ha noen å diskutere amming, bæsjebleier og baby med, for det kan fort bli litt mye for alle andre.

9. Spise sunn og næringsrik mat som bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen, og som samtidig får meg kjapt i form. Jeg ser for meg store boller med forskjellige salater og store gryter med grønnsakssupper og gryteretter slik at vi slipper å stå mye på kjøkkenet.

10. Feire bursdagen min! Jeg har bursdag 31. juli, og tenker det er på høy tid at samboeren min feirer med meg. Han har aldri vært hjemme på bursdagen min, tenk det? Alltid på jobb på sjøen! I år derimot, ser jeg for meg piknik på stranda og en rolig grillmiddag med gode venner og bittelitt godt i glasset – mens lillemor er tilstede naturligvis. Én aperol må vel være lov?

BESTILTE TERAPAUT HJEM FOR Å SETTE IGANG FØDSELEN

Kall meg gjerne desperat, men akkurat nå tror jeg på alt og alle som sier de har spesielle evner eller magiske hender og mener de kan få meg i fødsel. Jeg er så himla lei av maserier, smerter, søvnløse netter og undersøkelser langt forbi intimsonen min at jeg gjør hva som helst for å få de “ekte” smertene på plass. I dag hadde vi hjemmebesøk av en dame fra Drammen som driver med refleksologi, fotsone- og triggerpunktmassasje, og for den nette sum av 500 kroner skulle hun bidra til å få fart på sakene. Jeg fikk ligge på massasjebenken i en times tid mens hun knadde seg gjennom utallige ømme triggerpunkter på føttene mine, og la meg bare si en ting: dette er de vondeste 500 kronene jeg har brukt i hele mitt liv! De som tror det er vondt å bli strippet har ikke prøvd triggerpunktmassasje på føttene. Og jeg tror jeg liksom skal takle fødselssmertene uten noe problem? HAH!

Etter en times massasje startet sammentrekningene i ryggen, og det kom brennende smerter fra lysken. Hun mente jeg var 100% klar og forventet å se et bilde av datteren min allerede i morgen, og selv om jeg ikke trodde henne føler jeg faktisk at noe er på gang. I skrivende stund ligger jeg nemlig i badekaret i glovarmt vann i forsøk på å dempe korsryggsmertene, så resten av kvelden blir nok brukt på sofaen med nachos, Blacklist og rieteller – om ikke på sykehuset. Kryss fingrene for meg, og send meg gode fødselsvibber! Vi er tross alt på overtid i forhold til menstermin, og ultralydtermin er jo i morgen – det samme er første overtidskontroll på sykehuset. La oss håpe denne massasjen faktisk fungerte, og at det ikke er hjernen min som spiller meg et puss…

EN LITT ANNERLEDES STRIPPETIME

Jeg begynner å innse at denne bloggen blir mindre og mindre interessant for andre enn gravide og småbarnsmødre å lese, men jeg lover at det snur så fort den lille frøkna er ute og jeg er i form til å gjøre andre ting enn å amme og skifte bleier, haha. Jeg kommer ikke til å være den typiske mammabloggeren som dokumenterer alt som skjer i barnets liv, og kommer til å ha fokus på mye annet i tillegg, men akkurat nå blir det mye snakk om fødsel ettersom det er det som skjer i livet om dagen. Venting, forberedelser, modning.

God tirsdag forresten! Jeg er sinnssykt trøtt i dag etter enda en natt med maserier og smertehelvete. I går var jeg hos jordmor og hadde min første strippetime! Dessverre ikke så morsomt som det høres ut som. Joda, klærne måtte av, men festen og dansingen uteble. Istedenfor ble jeg “fistet” (det var iallefall slik det føltes – ikke at jeg har prøvd) i forsøk på å fremskynde prosessen. Jeg fikk også tøyet livmorhalstappen og åpningen, og satt nåler i form av modningsakupunktur. Jeg har ofte hørt mye negativt om dette, både stripping, tøying og akupunktur. Ikke negativt i form av at det ikke fungerer, for det er jo bevist at det har en viss effekt, men at det gjør vondt! Og som jeg skrev i går så er smerte individuelt, men jeg syns ingen av delene var smertefullt. Jeg trodde jeg hadde lav smerteterskel, men etter alt jeg har opplevd de tre siste månedene begynner jeg å lure. Kanskje fødselen blir enklere enn forventet? Nei, nå må jeg ikke skyte meg i foten og drite meg på leggen.

SOMMERENS VAKRESTE TILBEHØR

Jeg har, som resten av landet, fått helt dilla på hårpynt det siste året. I fjor sommer var det hårbånd og wire fra Noma på alles hoder, og i år er det perlespennene som trer frem som den største trenden. Selv har jeg gått til innkjøp av seks stykker slik at jeg har de i litt forskjellige størrelser, materialer og metaller. Spennene bruker jeg for å sette håret opp bak på hodet, eller for å holde håret tett inntil hodet ved en sideskill. Disse er lekre til både hverdags og fest, og i helgen lånte jeg til og med bort et par stykker til en venninne som skulle i bryllup! Tidligere i sommer ble disse spennene solgt i alle butikker – fra kleskjeder til skobutikker – men nå er de utsolgt omtrent overalt, bortsett fra på Nelly hvor jeg kjøpte mine. Lenker finner du i bunn av innlegget ♥ Hva syns du om denne trenden?

perlekam // perlespenne // perleklype // perlespenner (to pk) // perlespenner (tre pk)
(annonselenker)

RIER MED FEM MINUTTERS MELLOMROM

Fødekvinner sier bestandig at man ikke er i tvil når fødselen er i gang, nettopp fordi det gjør så himla vondt. Men igjen, smerte er individuelt. Klokken 22 i går kveld startet et smertehelvete jeg aldri har vært borte i før, og det med 15 minutters mellomrom. Slik holdt krampene i ryggen og nedre del av magen på frem til 03.30 i natt, da med både ti og syv minutters mellomrom. Det verste med riene var kanskje bevegelsene til babyen, for herregud så mye sparking og stanging hun drev med! Det var ingen tvil om at hun jobbet seg nedover, og det i ekspressfart! Samboer løp rundt og pakket siste rest i fødebagen, han åpnet til og med snacksen vi har pakket ettersom vi var så klare på at fødselen var i gang, og jeg lå på sofaen og pustet meg gjennom hver eneste topp. Likevel var jeg i tvil på om dette var “the real deal” – det var jo smerter ut av en annen verden, men det var jo ikke uutholdelig?

Planen var å ringe fødeavdelingen så fort riene hadde fem minutters mellomrom, men akkurat da stoppet hele prosessen. Krampene ga seg, babyen sluttet å bevege seg, og jeg sovnet – utrolig nok – selv om jeg var sinnssykt skuffet da jeg våknet. Vi var jo så klare for å få datteren vår i hendene! Hva var dette for noe? Etter et dykk på det store nettet innså vi at dette dessverre var normalt, og noe som skjedde mange fødekvinner i dagene før fødsel. Modningsrier og vonde kynnere har jeg jo hatt lenge, men disse maseriene var annerledes. Nå må jeg bare stålsette meg på at det kan fortsette slik i et par dager til før hun melder sin ankomst for alvor. Jeg har heldigvis time til modningsakupunktur i ettermiddag og trivselskontroll på sykehuset på onsdag, så jeg er i gode hender. Forhåpentligvis sjekker de etter flere modningstegn også, slik at jeg får svar på om disse smertene har hatt noe for seg.

Nå er planen å slappe av på verandaen, spise god mat, ligge i badekaret og lade batteriene. Er det én ting jeg innså i natt, så var det hvor krevende dette kommer til å bli når det først setter igang på ekte!