UKE 37 – OPPDATERING & MAGEBILDE

Pluss: Det eneste plusset jeg kan komme på er at vi nå er i uke 37, hvilket betyr at jenta vår ikke lenger er prematur!

Minus: Modningstegnene har meldt sin ankomst for fullt, og jeg lever i et smertehelvete med mensenmurringer, nedpress, kynnere og modningsrier. Jeg får ikke sove, alle sitte- og liggestillinger gjør vondt, og jeg gleder meg utrolig nok til fødsel!

Graviditetssymptomer: Jeg begynner vel heller å få symptomer på at jeg er ferdig med å være gravid, haha. Jeg ønsker meg kaffe, redbull og lakris i mye større grad enn tidligere, og har skikkelig lyst på myke oster, spekeskinke og en drink. Er det lov å si? Haha!

Babyens utvikling: Ifølge appen “preglife” er barnet 46 cm langt og nærmer seg tre kilo stort. Ifølge 4D-ultralyden er hun både tyngre og lengre enn normalen, med et avvik på 21%. Dette var derimot ikke jordmora på sykehuset enig i, hun mente babyen lå med et avvik på 8% – jeg får heldigvis god oppfølging og skal inn igjen på sjekk om under to uker. Alt er ferdig utviklet, og babyen øver nå på sugerefleksen ved å sutte på tommelen. Hun er klar!

Kropp & forandringer: Ifølge familien så har jeg blitt slankere, med unntak av magen. Dessverre sies det at man får et fyldigere preg over ansikt og kropp når fødselen nærmer seg, så det kan jo bety at jeg er lenger unna enn jeg tror 😂

Hevelser? Været er heldigvis på min side i år, og jeg ser utrolig nok ganske fresh ut fortsatt!

Strekkmerker: Til tross for å ha brukt sheabutter, bio-oil, bumbum cream og mama mio-produkter siden jeg ble gravid, har jeg klart å pådra meg et par små sprekker under navelen. Ifølge jentene på WAM-klinikken er dette noe som forsvinner av seg selv – i verste fall er jeg villig til å prøve både syre og laser for å få de bort. Jeg har ikke noe problem med å akseptere strekkmerkene jeg fikk i puberteten på lår og rumpe, men disse vil jeg rett og slett ikke ha.

Vektøkning: Lå fortsatt på +9,7 kilo forrige uke, og jeg veier meg kun hos jordmor eller lege så neste veiing blir neste uke. Vi har ikke vekt hjemme – det er ikke et fokus jeg ønsker å ha i min familie!

Ukens craving: Alt jeg ikke skal spise og drikke, som nevnt over. Redbull med kokos, oh lord!

Innkjøp: Mangler fortsatt bare badebalje og babycall. Og eventuelt brystpumpe (om jeg får igang melkeproduksjonen) og bæresjal. Av babycalls står vi mellom Netgear Arlobaby, Motorola MBP855 og Nova VisionNova 8. Noen tips?

Bevegelser: Helt syke bevegelser til at det kan være så trangt. Noen ganger lurer jeg på om hun får anfall, panikk eller spasmer der inne. Rytmiske, sterke bevegelser som trommer og går i ett hakka kjør! 😂

Navn: Står fortsatt helt fast på navn. Hvordan kan det være SÅ vanskelig?! Han har bestemt seg, men jeg er fortsatt ikke overbevist. Kom gjerne med deres beste tips til jentenavn!

Neste kontroll: Neste torsdag! Da krysser jeg fingrene for modningsakupunktur!

Termin: 3. juli ifølge sykehuset og menstermin, 29. juni ifølge Ultralydklinikken og 13. juni ifølge 4D-målinger – sistnenvte er ingen termin i og for seg, men da er babyen ferdigbakt mtp vekt 🙂

NÅ HAR DET KLIKKA FOR MEG

Det er onsdag, hvilket betyr ny episode av Skamløspodden! Tenk at podden er 10 måneder gammel allerede? Det har gått så utrolig fort! Vi slapp første episode i august, og i slutten av september ble jeg gravid. Med andre ord er det snart på tide med en sesong to, og et nytt coverbilde! Det er hvertfall ikke mye discokuler og prosecco på denne jenta om dagen! Baby og bleier blir vel mer riktig 😉 Uansett, i dagens episode klikker det fullstendig for meg. Jeg er høygravid, høyhormonell og generelt veldig høy på adrenalin om dagen, og lunta er ikke akkurat lang. Jeg er sur på alt og alle (inkludert min podpartner in crime, Sandra) – og det er nok av mennesker som får passet sitt påskrevet i dagens episode. Du finner oss der du hører podcast – enten det er i podkaster-appen, på Spotify eller i iTunes. Legg gjerne igjen en stjerne og en kommentar! ♥ Lytt ferdig sesong 1 – sesong 2 er like rundt hjørnet!

MATERIALISTISKE FØDSELSFORBEREDELSER

Det er fortsatt en del ting som gjenstår før prinsessen ankommer, og både samboer og pappa jobber på spreng for å få huset både penere og tryggere. Penere i form av nytt verandagulv og nymalte, hvite vegger – tryggere i form av opphøyet platting bak huset og nye, tykkere vinduer på den overbygde delen av terrassen. I fjor holdt nemlig kompisen vår på å seile gjennom glasset her (riktignok overstadig beruset) så det er helt klart at vinduene er for tynne og skjøre til at vi vil beholde det og i verste fall skade datteren vår.

Nå skal jeg inn til byen for å svømme og for å besøke WAM-klinikken. Der venter Linda på meg, og huden min skal få litt kjærleik før fødsel. DET trenger den før den sjekker inn i sykehuslufta. Aircondition er jo noe av det verste man kan utsette huden for, så jeg skal sørge for at fuktighetsnivået er fullt før innsjekk. Jeg burde egentlig hatt en refill på disse vippene også, men det rekker vi dessverre ikke i dag. Senere skal jeg innom posten å hente noen pakker fra et veldig spennende samarbeid, og forhåpentligvis rekker jeg innom jentene på Environ slik at jeg får fylt skapet med litt nødvendige hudpleieprodukter også. Det er ingen hemmelighet at huden oppfører seg annerledes i forhold til hvilken sesong vi er i – spesielt nå som jeg er gravid og hormonene herjer! Ha en strålende dag ♥

VI BESTEMMER HVEM SOM ER INFLUENCERE

I Instagram-bioen står det “offentlig person” og “influencer” til tross for at de har under 1000 følgere og aldri har hatt et samarbeid. Bloggen er full av lettkledde bilder i ræva mobilkvalitet og innlegg som er pushet ut på fem minutter. De klikkvennlige overskriftene inneholder ord som “silikon, restylane, operasjoner og månedslønn”, og de har ett mål: å bli Norges nye toppblogger.

Jeg snakker selvfølgelig om unge jenter som i desperasjon gjør alt for å klatre på blogglisten. De som er for unge eller for uinteressante til å bli castet til Paradise Hotel, og som gjør alt de kan for å konkurrere med de som faktisk er aktuelle. De som skal ha en krass mening om alt og alle i håp om å provosere de rette menneskene, og som hyller kirurger mens de legger ut bilder av de nyopererte puppene sine. Unge jenter som har blitt stukket så mye i ansiktet at de ikke lenger kan smile. Unge jenter som hverken trenger botox, fillers eller nye kroppsdeler – men som gjør inngrep fordi de tror det er den korteste veien til berømmelse. Det, og kjøpt popularitet på Instagram.

Jeg kjenner jeg blir provosert. Ikke bare fordi jeg er i bransjen selv, men også fordi jeg snart er mor til en liten jente. Og fordi jeg er en av forbrukerne. En av de som klikker, liker eller hater, og sørger for at disse menneskene vokser. For det er faktisk vår skyld – vi som blir provoserte, sjokkerte og oppgitte. For det er tross alt forbrukeren som bestemmer hvem som skal ha en innflytelse, og ikke, og det er vi som lagde kjendiser av Sophie Elise og Isabel Raad. Hvis vi slutter å følge, like og klikke, så forsvinner problemet. Enkelt, men samtidig så jævlig vanskelig.

I går hørte jeg en podcast der Emilie Nereng (bedre kjent som voeblogg) var gjest. Hun gjorde et godt poeng ut av at det er forbrukerne som styrer og velger hva man selv vil se, og hvem annonsørene skal putte penger i. Selv ble hun sjeldent påvirket – fordi hun valgte å avfølge menneskene som irriterte henne eller påvirket henne i feil retning. Det er målet mitt i sommer, å avfølge. Jeg vil følge mennesker som gir meg humor, energi, glede, ærlighet og inspirasjon. Jeg vil følge Kristin Gjelsvik, Eirin Kristiansen og Kristina Andersen – ikke Paradise Hotel-deltakere, desperate instagraminfluencere og opererte nikkedukker. For det er vi som bestemmer.


WHO’S WITH ME?

JEG LAR IKKE REGNET STOPPE MEG

Jeg tar det jeg får – og nå om dagen er det ikke stort annet enn regn som blir servert. Likevel var jeg på verdens minste shopping-runde på fredag (les den hysteriske historien her) og tok med meg noen nye skatter hjem for å sette kroppen i sommer-modus. En skjortekjole i lin, en stråhatt med pynteskjell, og smykker som matcher. Med stråveske og beige sandaler hoppet jeg inn i bilen for å besøke venninnen min, som møtte meg i tights og hettegenser en time senere – det var jo tross alt overskyet og regn på vei!

Det er juni, og jeg har bestemt meg for at det er sommer. Jeg trenger tross alt litt sommer alene før jeg blir mamma om et par uker. Så da får jeg bare se ut som en idiot frem til sola kommer 😀 Jeg er iallefall veldig fornøyd med innkjøpene, og satser på at jeg får brukt kjolen under amming og solhatten som beskyttelse på verandaen.

Q: Flere enn meg som er drittlei av det ustabile, grå været vi har fått hittil i år? 

VIDEO Q&A – TOP MODEL EDITION

Det er så sjukt morsomt å se igjen denne videoen som jeg og Jannie spilte inn under Top Model innspillingen i Portugal for tre år siden, for så å tenke på hvordan livet ble i ettertid! Altså.. alt av ønsker, drømmer og fremtidsplaner har jo gått i oppfyllelse?!

I begynnelsen av filmen snakker jeg om favorittbandet mitt Shinedown. Gjett hvem som var på konsert med de i Oslo i november og endte opp med å møte OG bli sjekket opp av gitaristen, Zach? Jeg snakker også om mine største drømmer: å bo i et fint hus med drømmemannen (som er høy, mørk, reiselysten og samarbeider i hjemmet) og barn etter å ha reist jorda rundt. Check – det viste seg at jeg hadde funnet han allerede før avreise! I tillegg krysset jeg fingrene for at min neste destinasjon skulle bli USA, og tre måneder senere så hadde jeg booket flere oppdrag under New York Fashion Week – sammen med Jannie som stiller spørsmålene! Sprøtt!

LATEST OBSESSION

La oss være ærlige – jeg har en tendens til å komme litt sent til festen. Jeg er ikke den som kaster meg på nye trender først, hverken når det kommer til mote, interiør eller popkultur. Faktisk så gjør jeg ofte det helt motsatte – jeg blir sur når noe blir trendy, nekter hardbarka å hoppe på trenden (i noen tilfeller kan jeg til og med mobbe de som hopper på trenden!) og avventer for å se om det tar av. Slik var det med stråveskene som jeg hatet, og nå elsker. Slik var det også med Noma-bøylene som jeg nå har baderomshyllen full av. Det samme gjaldt Game of Thrones – det tok meg syv år før jeg kastet meg på den bølgen også. Og nå er det perlespennene som alle skal ha. Jeg trodde jeg var for tøff i utseendet til å kunne rocke denne sukkersøte looken, men gjett hvem som nettopp klikket hjem ikke bare én, men fire slike spenner (fra Nelly.com) i håp om å se fin ut etter fødsel? Jeg gir opp.

 

Men vi kan vel være enige om at det er pent å se på. Det er pyntelig og classy – akkurat slik jeg håper å bli når jeg blir mor. Som om det skal skje noe magisk med både oppførselen og utseendet mitt etter fødsel. Jeg er så UTROLIG teit! 😂 Heldigvis ser jeg det selv!

OG REGJERINGEN VIL VI SKAL FØDE FLERE BARN?!

Som en usikker førstegangsmamma er jeg medlem av flere facebookgrupper for kvinner i samme situasjon, og i går leste jeg utrolig mange triste historier fra forskjellige deler av landet – i tillegg til at jeg selv opplevde å få bekymringene mine feiet bort av personalet på sykehuset da jeg trodde jeg stod med rier i barneavdelingen på HM og holdt meg fast i en butikkhylle. Jeg har, som mange andre, fått beskjed om å ringe fødeavdelingen om jeg er bekymret, og beskjeden vi har fått er at vi har krav på en sjekk av modningsfasen dersom tegnene er på plass. I går leste jeg om en tvillingmor fra Drammen som havnet i fødsel i uke 31 og ble sendt vekk fra Drammen sykehus med ambulanse på grunn av manglende kapasitet. Nå forstår jeg hvorfor smertene mine ikke var av betydning.

Vi vet det er babyboom-season, og at norske kvinner elsker å lage barn på høsten, men i går var det hverken plass til fødende på Drammen, Ahus eller KK i Bergen – for å nevne noen. I går fødte kvinner på ukjente sykehus, på gangen, eller på en backup-avdeling med mindre tilgang på erfarne jordmødre, anestesileger og smertelindring. Usikre førstegangsmødre som er livredd fra før av ble avfeid på grunn av manglende jordmødre, rom og leger. Og likevel gjør regjeringen alt de kan for å stenge de trygge, lokale fødestuene vi har her i landet.

Hvorfor ønsker regjeringen å gjøre norske kvinner enda mer engstelig for å føde enn de allerede er, ved å fjerne de gode, nære og trygge tilbudene vi alltid har lært om? Har ikke regjeringen fått med seg at statistikken over fødselsangst er rekordhøy – og at planlagte keisersnitt søkes om over en lav sko? Hvis Erna Solberg og resten av beslutningstakerne på Stortinget ønsker at norske kvinner skal føde flere barn, hvorfor bevilges det ikke ressurser til at vi i det minste kan opprettholde det tilbudet vi har?

Kjære statsminister. Jeg stemte på deg fordi jeg trodde vi trengte en endring. Det viser seg å være feil. Jeg ønsker ikke en regjering som blandet seg inn i familiesituasjonen min og bestemmer hvordan vi skal dele permisjonen vår. Jeg ønsker ikke en regjering som skal rote opp i livmoren min og skrenke inn på abortloven og rettighetene til kvinnene våre. Og jeg ønsker heller ikke å føde flere barn dersom jeg risikerer å måtte føde hjemme, på gangen eller i en bil fordi dere ikke klarer å prioritere hva som er viktig å bruke penger på. Kjære statsminister. Du er kvinne selv – slutt å kødd med medsøstrene dine, og slutt å prakk på norske kvinner flere fødsler når du ikke legger til rette for det. Skjerp deg!

ANTREKK, BREKNINGER OG FØDSELSPANIKK

Herregud, i går var jeg sikker på at dagen hadde kommet – og hadde det vært tilfellet så hadde jeg iallefall vært på mitt fresheste! Etter konserten til pappa tok jeg meg en tur innom HM for å kjøpe en lett gravidkjole, en solhatt og et par smykker jeg hadde pekt meg ut på nettsiden på forhånd. Med nyklippet og nyfarget hår, freshe negler og nytt antrekk inntok jeg HM idet maseriene inntok meg. Maserier, modningsrier, sterke kynnere – kall det hva du vil. Jeg endte opp med å knele inne på butikken og holdt meg fast i hyllene mens smertene stod på som verst, og valgte å gjemme meg i barneavdelingen idet jeg ringte fødeavdelingen i full panikk.

Jakke fra Gina Tricot // Skjørt fra Aqua i Drammen // Sko fra Agnes Cecilia (Ellos)

Kvinnen i den andre enden av telefonen ba meg sette meg ned og laste ned en rieteller – til tross for at jeg stod inne på HM. Løsningen ble å vagge over til Starbucks med en stresset Sandra på slep. Jeg fikk spørsmål om hvor smertene satt, og om smertene kom regelmessig, og fikk beskjed om å reise hjem, legge meg på sofaen og slappe av, og heller få noen til å kjøre meg inn til fødeavdelingen dersom det ble verre – selv om svaret på spørsmålene var soleklart JA! Jeg ønsket jo igrunn å komme inn, få en sjekk av livmorhalstapp og åpning og få utelukket at ting var igang, men den gang ei. Smøre meg med tålmodighet måtte jeg. Og misforstå meg rett, jeg ønsket IKKE at fødselen skulle være igang.

Med en samboer på sjøen, en pappa på byen, en Sandra uten lappen og en mamma med skadet ankel reiste jeg alene hjem til Svelvik, 30 minutter unna sykehuset og krysset fingrene for at smertene skulle gi seg. Der ble jeg møtt av et jævlig syn – en hund som hadde utnyttet tiden alene hjemme og brutt seg inn i søppelskapet og tømt både restavfall og matavfall utover hele gulvet. Heldig som jeg er (not) dokumenterte samboeren min det hele gjennom FaceTime:

Er det én ting jeg har lært, så er det at kroppen skal hvile de siste ukene før fødsel. Konsert og shopping gikk iallefall IKKE!