VIPPEFIN TIL PHOTOSHOOTS

REKLAME – WAMKLINIKKEN

Det er ikke mer enn to måneder siden jeg skrev at jeg ville gå for en mer naturlig look nå som jeg snart skulle bli mamma, men jaggu tok jeg feil. Nå er både vipper og negler på plass igjen, og håret er relativt nyfarget siden da. Jeg syns likevel Benedicte på WAM-klinikken i Drammen gjorde en god jobb med å få vippene til å se naturlig sminket ut, og jeg syns ikke det er for mye.

Jeg har klassiske vippeextensions i lengdene 10-12 mm. Benedicte er også den som har ansvaret for å holde brynene mine i sjakk fremover, og jeg er evig takknemlig for at jeg får gå sommeren i møte på en fresh måte selv om jeg er høygravid og føler meg både stor og ufresh! I tillegg så jo vippene sykt lekre ut på bildene jeg tok under forrige ukes gravidfotograferinger! Du kan sjekke ut WAMKLINIKKEN her, eller booke time direkte her.

GRAVIDGLØD HOS WAMKLINIKKEN

REKLAME – WAMKLINIKKEN

Finnes det noe bedre enn å bli tatt ekstra godt vare på under svangerskapet? Jeg føler meg både tøff og samtidig sinnssykt sliten over å ha gjennomført syv måneder av graviditeten med full jobb, mann på sjøen, to bikkjer og et hus som ikke akkurat rydder seg selv, og derfor var det fint at jeg i april fikk gitt huden en fresh start på den nye sesongen! Hormoner, stress og dårlig søvn har satt sine spor i det som en gang var en glødende gravid-hud, men Linda på WAM-klinikken tok saken i egne hender!

WAM-KLINIKKEN REÅPNET I NYE LOKALER 1. MARS – NEDRE TORGGATE 15 I DRAMMEN

Linda ga meg en deilig hodebunnsmassasje i tillegg til en tung og fuktighetsgivende ansiktsmaske fra Dr. Schrammek, en hudpleieserie jeg kjenner godt til fra før av. Det er dette merket som blant annet står bak “green peel” – en behandling jeg har sverget til minst to ganger i året siden 2016. Denne behandlingen skal man dessverre holde seg unna når man er gravid og ammer, men jeg gleder meg til å gå på en “classic” dyprens så fort den tid er omme! Her snakker vi total hudfornyelse!

WAM-klinikken tilbyr ikke bare hudpleieprodukter fra Dr. Schrammek, men også Elixir og Environ – sistnevnte har jeg bruk daglig i snart tre år, og det har virkelig reddet den hormonelt forvirrede huden min. Her finner du også Anja og Christine som legger negler, og på bryn og vipper (inkludert extensions og microblading) står Benedicte klar til å hjelpe deg. Det er Linda og Oda som står for den medisinske delen som dyptvirkende hudpleie og injeksjoner.

Jeg har samarbeidet med Oda Wam Hansen siden 2014 – allerede før hun startet WAM-klinikken. Her har jeg vært med siden begynnelsen, med unntak av en pause i 2017 og 2018. Nå er jeg tilbake, og kan stolt meddele at WAM-klinikken blir min eneste og faste samarbeidspartner innen hudpleie og skjønnhetsbehandlinger! Sjekk ut WAM-klinikken i Drammen her!

 

FØLG MEG PÅ INSTAGRAM!

Nå som jeg endelig har kommet igang med ny bloggplattform og management er det kanskje på tide å invitere dere inn i en enda mer inspirerende verden, nemlig Instagram-profilen min! Her har jeg to helt forskjellige fokus på feed og story, og du vil finne en perfekt balanse av inspirasjon, humor og ærlighet. På Instagram heter jeg @haugaard91, og jeg sjekker selvfølgelig profilene til alle som følger meg! Her får dere familieliv, skjønnhetstips, interiør-inspirasjon og oppdateringer på nye innlegg og podcastepisoder.

I FØDEBAGEN…

Det er ingen tvil om at fødselen nærmer seg, og ettersom alt hjemme er klart, var det kanskje på tide å pakke den berømte fødebagen! Jeg har lest utallige artikler, blogginnlegg og hørt på podcaster om nettopp dette fenomenet, og føler meg trygg på at jeg har fått med meg det meste. Dersom det likevel skulle mangle noe nødvendig setter jeg pris på tilbakemelding! 😀


TIL MOR:
Lambi toalettpapir fordi det er mykt
Tøfler på grunn av sykehusbakterier på gulvet
Sandaler til å bruke i sykehusdusjen
Kosedress og morgenkåpe
Amme-BH, innlegg og komfortable truser med høyt liv
Sårsalver og fuktighetskremer
Varmeflaske til rygg og bekken
Toalettsaker inkludert hårprodukter og hudpleie
Hårstrikk, hårbørste og leppepomade
Egen drikke, snacks og mat
Druesukkertabletter for energi ved siste innspurt

TIL BABYEN:
Bleier – i tilfelle, selv om de har på sykehuset
Hentesett, pysjamaser og bodyer
Luer, teppe, bamse, koseklut
Smokk – jepp, jeg er en regelbryter!

TIL FAR:
Komfortable klær, natt-tøy i tilfelle vi får familierom
Toalettsaker og tøfler
Kamera + ladere
Fødebrevet og liste over hvem som skal få oppdateringer underveis

I hennes del av fødebagen ligger hennes egne, personlige klær. Jeg er ikke en av de som kommer til å putte henne i slitte sykehusklær, og ser for meg at hun skal få teste ut mye av plaggene allerede på sykehuset. Anker-pysjamasene som pappaen har kjøpt er selvfølgelig pakket med. Det samme er denne søte, rosa sommerdressen fra HM, og min personlige favoritt, hentesettet fra Converse som vi fikk av bestevenninnen min. Vi har ingen som strikker hentesett for oss, så jeg ser for meg at hun kommer hjem i dette 😀

PLANLAGT IGANGSETTELSE?

Er det én ting vi sliter med, så er det å navngi datteren vår. Vi har helt forskjellig smak i navn, og der jeg syns hans forslag blir for alminnelig, syns han mine forslag blir for utradisjonelle. Etter å ha vært på en ny 4D-undersøkelse har jeg konkludert med en ting, og det er at det er en liten “Feite-Doris” vi dealer med her. 33 uker og én dag, og hun veide over 2,7 kilo. Føttene hennes er allerede 7 cm (!) lange, og bollekinnene har meldt sin ankomst for fullt. Ifølge ultralyd-sonografen bør jeg settes igang i midten av juni, og ny kalkulert termin privat ble 13. juni mot det offentliges 03. juli. Og det er en ganske stor forskjell!

Jeg har alltid hatt på følelsen av at jeg ikke kom til å gå overtid med denne bolla, men at jeg trolig er mor om allerede en måned hadde jeg aldri sett for meg. Nå gjenstår det bare å ta en ny runde med det offentlige før jeg får vite hva som skjer videre, og om det blir planlagt igangsettelse. En ting er iallefall sikkert, og det er at jeg nekter å gå elleve dager på overtid for så å pushe ut en bylt på fem kilo når jeg er førstegangsfødende.

Det verste med hele dette scenariet er at jeg nettopp sendte samboeren min på sjøen, så han er ikke tilbake før om tre uker. I tillegg kan det hende han langt ute i ingenmannsland i det jeg havner i fødsel, dersom sonografens mål er riktige, og jeg er 37 uker “moden” nå. Altså, kan jeg ha mer uflaks? Noen med erfaringer eller trøstende ord her? 😂

#YOUKNOWME: MIN LIVMOR – MITT VALG

TV-serien “The handmaids tale” virker kanskje skremmende på mange, men vi feier det likevel under teppet som fiksjon. Det skjer jo tross alt bare på TV! For det er vel ingen myndigheter som hadde glorifisert overgrep og tvunget jenter til å få barn? Feil. Lukk opp øynene og se over dammen til drømmenes land. Stedet mange unge kvinner reiser til for å jage drømmene sine. Der, i mulighetenes land, er myndighetene i full gang med å krenke kvinner ved å tukle med abortloven, og sender seg selv tilbake til 60-tallet.

Her er lovendringene (også kalt The Human Life Protection Act) gjort i staten Alabama: Overgrep som voldtekt eller incest vil ikke gi grunnlag for abort. Abort vil bare kunne gjennomføres hvis det er fare for kvinnens liv. En lege som utfører en abort vil risikere 99 år i fengsel, hvilket er strengere enn straffen for voldtekt og incest sammenlagt. Og hvem har signert dette forslaget? 25 hvite mannlige republikanere som pusher 60. Hvorfor? Av religiøs overbevisning – som ikke burde ha en dritt å si for politikken i 2019.

“Voldtekt er litt som været. Hvis det er uunngåelig, len deg tilbake og nyt det” – Clayton Williams.

“Voldtektsofre burde gjøre det beste ut av en kjip situasjon” – Rick Santorum.

“Hvis et liv startet med voldtekt, så er det Guds vilje” – Richard Mourdock.

Hvordan har det seg slik at voksne menn med penis, makt og sterk fysikk finner ut at de skal endre på en lov som lar kvinner bestemme over egen kropp? Og hvordan er det i det hele tatt mulig å få et slikt lovforslag gjennom i et land som nylig var på nippet til å få kvinnelig statsminister? Lovteksten i The Human Life Protection Act sammenligner det å ta abort med noen av historiens største grusomheter begått av mennesker, inkludert holocaust. Men å voldta kvinner og tvinge de til å bringe frem barnet er ikke ille?

Hvis kvinner ikke skal få lov til å ta abort etter et overgrep så bør heller ikke menn få lov å være fertile. Da foreslår jeg at alle menn over seksuell lavalder fryser ned sædcellene sine og kastrerer seg – i tilfelle de skulle funnet på å begå overgrep på noen. Da får de iallefall ikke gjort kvinnen gravid. Det er jo et like dumt lovforslag, er det ikke? Jeg er sikker på at abort hadde vært like lett tilgjengelig i USAs sørstater som sprit på bensinstasjoner dersom det var menn som gikk gravide og risikerte det samme.

#YouKnowMe

Mange argumenterer med at det kun er en lov som vil eksistere på papiret, og at ingen i ville verden kunne funnet på å straffe kvinner på denne måten. Men vet dere hva? Kvinner ble straffet på denne måten i USA allerede med abortloven de hadde! La oss trekke frem noen eksempler på kvinner som sitter i fengsel i dag: Som 16 åring ble Rennie Gibbs fra Mississippi straffet for mord fordi hun fødte et dødfødt barn. 27 år gamle Angela Carter ble tvunget til å gjennomføre en fødsel via keisersnitt til tross for at hun hadde kreft under svangerskapet. Begge døde. Purvi Patel fra Indiana ble straffet med 20 år for å ha drept fosteret sitt etter en spontanabort, til tross for at det ikke funnet noen form for abortfremkallende stoffer i kroppen hennes. Bei Bei Shuai forsøkte å ta sitt eget liv, og mistet barnet i magen i forsøket. Hun overlevde, men ble fengslet for mord. Melissa Ann Rowland fra Utah ble også fengslet for mord etter at en av tvillingene døde under fødsel. Grunnen skal være at hun ikke ønsket keisersnitt.

Én av fire kvinner kommer til å ta en abort iløpet av livet. Og selvfølgelig er det ikke bare voldtekter og incest som er årsaken til en ønsket abort, men å gjøre unntak i loven dersom graviditeten skyldes nettopp dette ble uansett nedstemt med 21 mot 11 stemmer. Politikere verden over klager over miljøet, innfører ettbarnspolitikk, og gjør det vanskeligere å vanskeligere å få adoptert – men å sette flere (og uønskede) barn til verden skal tydeligvis være helt uproblematisk. I hvilken verden er dette smart og human politikk?

And since we all came from a woman
Got our name from a woman and our game from a woman
I wonder why we take from our women
Why we rape our women, do we hate our women?
I think it’s time to kill for our women
Time to heal our women, be real to our women
And if we don’t we’ll have a race of babies
That will hate the ladies, that make the babies
And since a man can’t make one
He has no right to tell a woman when and where to create one
So will the real men get up
I know you’re fed up ladies, but keep your head up
– Tupac – 

BUNADSPRESS OG PENGESTRESS

God 17. mai, folkens! Jeg håper fra bunnen av mitt hjerte at dere har en finere nasjonaldagsfeiring enn meg. Ikke bare er jeg høygravid og plaget med bekken- og symfyseløsning, men jeg har også en samboer på sjøen og to hunder hjemme som krever sitt. Med andre ord blir det ikke store feiringen her i gården, men flagget er heiset og kaken er bakt! Så får jeg heller slappe av på daybeden på verandaen med en podcast på øret mens korpset marsjerer forbi huset mitt.

Tidligere har jeg alltid hatt for vane å starte dagen med champagnefrokost med gode venner før vi har begitt oss ut på byen for å se togene og for å spise lunsj og danse på bordene. Jeg tror ikke jeg har vært edru på 17. mai siden russetiden (yes, så sliten var jeg faktisk den siste dagen av feiringen!) og jeg kjenner det kribler litt i kroppen når jeg ser alle som er stivpyntet og klare for fest.

Når det er sagt syns jeg også oppriktig synd på mange som feirer nasjonaldagen i dag, og som føler på det enorme presset det faktisk er å tilbringe dagen i bunad omringet av champagneflasker og dyre lunsjer. Jeg kjenner flere som svir av fem-sifrede beløp denne ene dagen kun fordi de ønsker å fremstå som voksne og vellykket, og jeg tror ikke det finnes noe mer kvalmende enn det.

I tillegg har vi bunadspresset mange føler på – meg selv inkludert. Jeg regner med jeg ikke er den eneste som føler meg “underdressed” og på grensen til billig (oh yes!) når jeg tropper opp på torget i en hvit kjole? Jeg fikk, som mange andre, tilbud om å få en Telemarks beltestakk (verdens vakreste – spesielt i lilla!) til konfirmasjonen, men takket nei, og tok imot en sjekk på tilsvarende beløp istedenfor. Nå derimot, er det ingenting jeg har mer lyst på, og jeg skal innrømme at det i en periode fristet å handle inn en festdrakt istedenfor. Men nå som jeg tenker på hvem som faktisk sitter å produserer disse draktene og selger de for slikk og ingenting, mister jeg lysta på det også. SÅ heftig skal jeg faktisk ikke la bunadspresset gå innpå meg. Nå blir jeg mor, så jeg får heller angre, og spare opp til bunad til datteren min!

God 17. mai, alle sammen. Bruk dagen og pengene fornuftig, og drit i bunadspresset!

OPPSKRIFT: OREO-OSTEKAKE

Før samboeren min dro på sjøen i går, så var han så søt at han lagde en 17. mai-kake til meg. Han visste at jeg planla å droppe hele feiringen, men mente jeg måtte få litt følelse av nasjonaldag likevel. Planen var å lage den tradisjonelle pavlovaen (som han også nailer!) men i år var det svangerskaps-cravingsen som bestemte, og den ville ha en crossover av oreokake og ostekake. Og jeg fikk som bestilt! Kaken tar 30 minutter å lage, og her er oppskriften hentet fra nettet med litt egenkomponering underveis:

Du trenger en springform på 20-22 cm som du kler med plastfolie eller bakepapir. Så trenger du 150 gram smeltet smør og 250 gram oreokjeks til bunnen. Til fyllet trenger du ytterligere 100 gram kjeks, samt. 3 dl fløte, 400 gram kremost, 200 gram smeltet, hvit sjokolade, 110 gram sukker, 1 teskje vaniljesukker og 2 gelatinplater.

Kjør 250 gram av kjeksen til fine smuler i en hurtigmikser. Tilsett smeltet smør og bland det godt sammen. Trykk kjeksblandingen jevnt utover bunnen av formen, og sett den til avkjøling. Bløt gelatinplatene i kaldt vann. Bland kremost, fløte, sukker og vaniljesukker i en bolle og visp det sammen til en glatt og myk krem. Løs opp gelatinen i litt varmt vann og rør den inn i ostekremen sammen med smeltet hvit sjokolade. Grovhakk resten av kjeksen og vend den inn i ostekremen. Hell det hele over kjeksbunnen og la kaken stå i kjøleskapet natten over – i morgen er det jo 17. mai, og denne kaken er perfekt å servere etter champagnefrokosten, eller til kvelds!

EKSPONERING AV BARN I SOSIALE MEDIER

Dette har jeg bevisst valgt å la vær å kommentere rett og slett fordi jeg fortsatt ikke vet hva som føles riktig for vår familie, eller hva den «gylne middelvei» er for oss når det kommer til å legge ut bilder av vår kommende datter i sosiale medier. Det er likevel et par ting jeg vet, og det er at jeg må stole på at mammahjertet og morsinstinktet vet best. Det er jo det vi blir lært alle sammen – helt fra vi blir gravide. «Ikke hør på alle andre – du vet best selv».

Ja, det er et sosialt eksperiment å dele bilder av barn på nettet, men dette sosiale eksperimentet er vi alle en del av, voksne som barn. Det er fortsatt ingen som vet hvordan fremtiden til bloggerne, podcasterne og influenserne – altså utleveringsgenerasjonen – blir om 20-30 år. Ei heller barna våre. Kanskje sitter vi der med skjegget i postkassa hele gjengen, ellers så er det som jeg tror, normalt å ha en relativt bred CV på nettet.

Grunnen til at jeg kaster meg inn i diskusjonen nå, er fordi jeg i går hørte en debatt der «instamammaene» ble kritisert for å ha delt altfor mye allerede fra begynnelsen av. Den ene parten mente ultralydbilder og bilder av en gravid mage var for mye, og at gravide kvinner er for åpne og ærlige om hvordan de føler seg i svangerskapet – og her reagerer selvfølgelig jeg. For på hvilken måte kan et sort/hvitt bilde av et foster, en kulemage, eller en tekst som bidrar til åpenhet skade det ufødte barnet? Hvordan kan du påstå at du er FOR åpenhet, men imot åpenhet i svangerskapet? Er det ikke viktig at man lærer om de forskjellige følelsene og situasjonene som kan oppstå mens man går gravid? «Hva hvis ungen leser denne teksten om svangerskapsdepresjonen din om 10 år og føler seg uønsket». Forhåpentligvis har barnet ditt nok av spennende ting å drive med enn å stalke sine foreldres internetthistorie. Og om de i verste fall gjør det, så har du isåfall en glimrende mulighet til å kunne lære barnet ditt om hvordan kropp, hjerne og hormoner fungerer.

Jeg vet at jeg ikke kommer til å legge ut sjenerende bilder av bæsj, tiss og søl ved middagsbordet, eller bilder som viser nakenhet eller for mye hud. Jeg kommer heller ikke til å dele sårbar informasjon om barnehage, skole eller hvor datteren vår befinner seg til enhver tid. Jeg kommer heller ikke til å dele historier om sykdom og pottetrening, eller stories der jeg dummer ut eller gjør narr av ungen min.

Jeg vil heller ikke bruke barnet mitt som en levende reklameplakat for kjappe penger eller billige sponsorpakker. Jeg har faktisk råd til å handle klær og leker til min egen familie, ellers hadde jeg ikke skaffet meg en. Om det skjer at jeg blir tilbudt et større samarbeid tas det eventuelt opp til diskusjon i familien, og alle pengene vil isåfall gå til barnets konto – ikke min. Jeg skal IKKE leve AV barnet mitt.

Jeg liker @jankapolliani som ikke deler noe som helst. Jeg liker @kristingjelsvik som deler litt. Jeg liker @carolinebergeriksen som deler mer. Men jeg liker også @saraaemiliee og @monica.nyhus som deler mye. Og jeg liker de alle, selv om de praktiserer morsrollen på nettet HELT forskjellig. Jeg liker disse mammaene mye bedre enn jeg liker mammapolitiet. For hva er egentlig mest usjarmerende: en mor som deler et par bilder av barnet sitt på Instagram, eller en mor som bruker all tiden sin på å hetse de som gjør det? Hva tenker du?

VI FEIRER IKKE NORDMENN, VI FEIRER NORGE!

Debatten er stor, og kommentarene er mange. Dessverre er skap-rasistene tøffest på tastene, men i de fleste forum og kommentarfelt klarer de fleste å holde seg saklig for å fremme poengene sine. Flere mener man skal få flagge med hvilket flagg man selv ønsker, mens flesteparten mener at 17. mai er Norges dag. Det er vanskelig å ikke ta side i en debatt som denne, og jeg er glad jeg slipper å argumentere på begge sider for så å komme til en konklusjon. Slik er det nemlig å skrive en blogg. Jeg har en viss frihet til å ytre min egen mening, og jeg mener at Norges flagg er det eneste som hører hjemme på Norges nasjonaldag.

Å flagge med andre flagg på 17. mai blir som å skrive navnet til alle i klassen på bursdagskaken til sønnen din. Det er sønnen din du feirer, ikke Fredrik, Ida, Kristoffer, Christina, Oliver, Ingvild og Andreas – selv om de er invitert til festen. Jeg feirer gjerne kineserne 1. oktober og spanjolene 6. desember, men på 17. mai feirer jeg Norge.

Vi har én dag hvor vi får feire Norge og grunnloven vår. Én dag hvor vi kan feire vår nasjon og dens frihet. Ved å flagge med Norges flagg på 17. mai feirer vi ikke nordmenn. Vi feirer Norge! Så la oss feire de som ble født her. La oss flagge for de som flyttet hit. La oss gå i tog for alle som flyktet hit og bidrar til vårt land. Veiv flagget for alle som jobbet hardt for å komme hit, og de som jobber for å få bli. La oss feire fårikål, kebab og taco under samme flagg, mens vi drikker fransk champagne og roper hurra!